Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2002, 2. kvartal

Det viser en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 4. kvartal 2000 har yrkesaktiviteten blant de funksjonshemmede holdt seg stabil.

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på bare 2 prosentpoeng, mens den ligger på 25 prosentpoeng i alderen 25-39. I aldersgruppene mellom 40 og 60 år kommer differansen opp i over 30 prosentpoeng. Mellom kvinner og menn er det en noe mindre forskjell i yrkesdeltakelse blant de funksjonshemmede enn i totalbefolkningen.

15 prosent i alderen 16-66 år funksjonshemmet

Om lag 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse resultatene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 438 000 personer i denne aldersgruppen mener de har en funksjonshemning. Av disse framholder 80 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet.

Sammenlignet med undersøkelsen i 4. kvartal 2000 er tallene for 2. kvartal 2002 noe lavere, nærmere bestemt 22 000 færre funksjonshemmede, noe som utgjør 1 prosentpoeng i andelen av befolkningen 16-66 år. Nedgangen i andelen med funksjonshemning gjorde seg mest gjeldende i aldersgruppen 40-59 år, mens andelen holdt seg stabil blant de eldste (60-66 år).

Flere kvinner enn menn med funksjonshemning

Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 16 prosent, mot 13,5 prosent blant menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er størst i aldersgruppen 55-66 år. For dem under 40 år er det ingen forskjell.

Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker naturlig nok med alderen. Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 6 prosent, mens den kommer opp i 36 prosent i alderen 60-66.

Funksjonshemmede med deltidsjobb

Av dem som er sysselsatte, er det en høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. 41 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning har en deltidsjobb, sammenlignet med 26 prosent totalt. Dette er på omtrent samme nivå som i 4. kvartal 2000. Av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning har 59 prosent deltidsarbeid, mot 43 prosent av kvinnene totalt. For menn er deltidsandelene på henholdsvis 23 og 10 prosent. I forhold til de sysselsatte i alt er det særlig aldersgruppene over 40 år som markerer seg med høye deltidsandeler.

Nærings- og yrkesfordelingen for funksjonshemmede er i hovedsak den samme som for resten av befolkningen, bortsett fra at de er noe overrepresentert i helse- og sosialtjenester. Ellers er de noe underrepresentert i yrker med krav til høgskoleutdanning.

13 prosent av de ansatte med funksjonshemning er ansatt på midlertidig basis, sammenlignet med 10 prosent av de ansatte totalt. I 4. kvartal 2000 var 11 prosent av de funksjonshemmede midlertidig ansatte (og 9 prosent av de ansatte totalt).

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir 63 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 53 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstiden. Av dem som er i arbeid, har 10 prosent vansker med å komme seg til og fra arbeidsplassen.

Tilrettelegging av arbeidet

Fire av ti har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, flest i form av endringer i arbeids-oppgavene og i arbeidstiden. Dette var tilfelle også i 4. kvartal 2000.

Av dem som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sier 23 prosent at det er behov for slik tilpasning (17 prosent i 4. kvartal 2000). En like stor andel av dem som allerede har fått noe tilrettelegging, hadde behov for enda mer (som i forrige undersøkelse).

Fire av ti kvinner mottar stønad

43 prosent av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning og 33 prosent av mennene mottar én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen. I halvparten av tilfellene er det uførepensjon det dreier seg om. Tar man hensyn til den utvalgsusikkerheten som hefter ved tallene, er dette omtrent på samme nivå som i 4. kvartal 2000.

Datagrunnlag

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2002, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 4. kvartal 2000 og 2. kvartal 2002. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 2 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 2. kvartal 2002. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 3 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 4 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2002. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter næring og kjønn. 2. kvartal 2002. 1 000 og prosent
• Tabell 6 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter yrke. 2. kvartal 2002. 1 000 og prosent
• Tabell 7 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter mottak av stønader. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 9 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide), alder og kjønn. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 10 Ansatte med funksjonshemning etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb1. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 11 Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 12 Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter behov for slik tilrettelegging. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 13 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 2. kvartal 2002. 1 000
• Tabell 14 Ansatte med funksjonshemning etter varighet av nåværende arbeidsforhold og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb