Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2006, 2. kvartal

Antall funksjonshemmede (16 til 66 år) i arbeid har vært uendret siden 2. kvartal i fjor, men vi ser en svak økning i den andelen de sysselsatte utgjør av gruppen som oppgir å ha en funksjonshemning, dvs. fra 44,3 prosent i 2. kvartal 2005 til 45,8 prosent i 2. kvartal i år. Imidlertid hefter det en større usikkerhet ved måling av gruppen funksjonshemmede og de sysselsatte blant dem, slik at vi ikke kan fastslå med sikkerhet noen reell vekst i andelen sysselsatte i denne gruppen.

For menn med funksjonshemning var 50 prosent i inntektsgivende arbeid, sammenlignet med 42 prosent av kvinnene. I hele befolkningen mellom 16 og 66 år var andelene henholdsvis 77,6 og 71,2 prosent. Totalt var 74,5 prosent sysselsatte, noe som var en økning på 0,5 prosentpoeng siden 2. kvartal i fjor.

Flere kvinner enn menn oppgir funksjonshemning

Litt under 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn, 16 prosent kontra 13 prosent. Disse andelene har vært ganske stabile de siste fire årene.

Tallene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 454 000 personer i denne aldersgruppen mente de hadde en funksjonshemning i 2. kvartal i år. Dette er 17 000 færre enn i fjor.

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på 9 prosentpoeng, mens den ligger på 30 prosentpoeng og mer i aldersgruppene over dette. Blant de eldste mellom 60 og 66 år er differansen noe lavere igjen, på ca. 20 prosentpoeng.

Nesten halvparten av de funksjonshemmede jobbet deltid

Av de som var i arbeid, var det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant sysselsatte totalt, nemlig 45 kontra 28 prosent. Sysselsatte kvinner med funksjonshemning hadde desidert høyest andel deltidsarbeidende med 61 prosent, mot 44,5 prosent blant sysselsatte kvinner i alt. Blant menn var andelene henholdsvis 28 og 13 prosent. Andelen deltidsarbeidende blant sysselsatte funksjonshemmede i alt var ca. 3 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal i fjor.

Nær 60 prosent mottar stønad

57 prosent av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2. kvartal 2006. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 36 prosent stønadsmottakere. Av disse stønadsmottakerne var 55 prosent mottakere av uførepensjon, sammenlignet med 67 prosent blant funksjonshemmede stønadsmottakere i alt.

Flere kvinner enn menn mottar stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 61 prosent for kvinner og 53 prosent for menn, dvs. en forskjell på 8 prosentpoeng. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen stønadsmottakere på 42 prosent for kvinner og 30 prosent for menn, noe som utgjør en forskjell på 12 prosentpoeng.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som var i arbeid, oppga 63,5 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 51 prosent oppga at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstiden. Disse tallene er mye i samsvar med de som framkom i undersøkelsen for 2. kvartal 2003, da samme spørsmål ble stilt.

Flere får tilrettelagt arbeidet

47,6 prosent av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen i 2. kvartal 2006. Dette er en andel som ligger nesten 8 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2003, da samme spørsmål ble stilt i AKU. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller i arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være snakk om kombinasjoner av disse tiltakene.

Av de som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sa 27 prosent at det er behov for slik tilpasning. Dette er en andel som ligger 7 prosentpoeng høyere enn tilsvarende for 2. kvartal 2003. Av de som allerede hadde fått noe tilrettelegging, var det 23,6 prosent som hadde behov for enda mer som er ca. 5 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2003.

Datagrunnlaget

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2006, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

En kommentar til undersøkelsen

Tilsvarende undersøkelser er utført regelmessig de siste fire årene. En del av svingningene i yrkesaktiviteten skyldes statistiske tilfeldigheter og varierende sammensetning av utvalget. Siden klassifiseringen som "funksjonshemmet" er basert på ens subjektive oppfatning, vil en del personer med mindre alvorlige helseproblemer befinne seg i gråsonen og skifte status fra den ene undersøkelsen til den andre. Det kan bidra til svingninger i yrkesfrekvensen for denne gruppen som helhet, ved at de med høyest yrkesfrekvens i større grad enn andre går inn og ut av gruppen funksjonshemmede.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe. 2. kvartal. 2002-2006
• Tabell 2 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter alder og kjønn. 2. kvartal. 2002-2006. Prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 3 Andel sysselsatte på deltid blant sysselsatte i alt 16-66 år og blant sysselsatte med funksjonshemning, etter kjønn. 2. kvartal. 2002-2006. Prosent
• Tabell 4 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter næring. 2. kvartal. 2002-2006. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter yrke. 2. kvartal. 2002-2006. Prosent
• Tabell 6 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning, etter kjønn og ansettelsesform. 2. kvartal. 2002-2006. Prosent
• Tabell 7 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 2. kvartal 2006. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 8 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2006. 1 000
• Tabell 9 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2006. Prosent
• Tabell 10 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter næring. 2. kvartal 2006. 1 000 og prosent
• Tabell 11 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter yrke. 2. kvartal 2006. 1 000 og prosent
• Tabell 12 Personer og sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter mottak av stønader.2. kvartal 2006. 1 000
• Tabell 13 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 2. kvartal 2006. 1 000
• Tabell 14 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal 2003 og 2. kvartal 2006. 1 000
• Tabell 15 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeid), alder og kjønn. 2. kvartal 2003 og 2006. 1 000
• Tabell 16 Ansatte 16-66 år med funksjonshemning etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb og kjønn. 2. kvartal 2003 og 2006. 1 000
• Tabell 17 Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter kjønn og behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003 og 2006. 1 000
• Tabell 18 Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter kjønn og behov for slik tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003 og 2006. 1 000