2262_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/arkiv
2262
Uendret andel funksjonshemmede i arbeid
statistikk
2007-08-30T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingFunksjonsevne , Sysselsetting, Helse, Arbeid og lønn
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen2007, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Uendret andel funksjonshemmede i arbeid

Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede var 45,3 prosent i 2. kvartal 2007. Dette er på samme nivå som i foregående år. I hele befolkningen mellom 16 og 66 år var i alt 74,8 prosent sysselsatt.

For menn med funksjonshemning var 47,4 prosent sysselsatt sammenlignet med 43,5 prosent av kvinnene. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 77,9 og 71,5 prosent. Gruppen funksjonshemmede i arbeid utgjorde til sammen 224 000 i 2. kvartal.

17 prosent ønsket arbeid

Av de 271 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det 17 prosent som oppga at de ønsket arbeid. Dette svarer til en gruppe på 46 000 hvorav 12 000 - eller 26 prosent - oppfylte betingelsene for å bli regnet som arbeidsledig.

Flere oppga å ha funksjonshemning

Litt over 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha en funksjonshemning definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse utgjorde en gruppe på 495 000 personer. Dette er 41 000 flere enn i fjor. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn, 17,2 prosent kontra 13,4 prosent. Disse andelene har vært ganske stabile så lenge tilleggsundersøkelsen har pågått, det vil si siden 2002.

Tallene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning i forhold til definisjonen. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede".

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år var differansen kun 2 prosentpoeng, mens den lå på over 30 prosentpoeng i aldersgruppene over dette. Blant de eldste mellom 60 og 66 år var imidlertid differansen redusert til 20 prosentpoeng.

Nesten halvparten jobbet deltid

Av alle landets sysselsatte jobbet en betydelig høyere andel funksjonshemmede deltid, nemlig 48,3 kontra 26,6 prosent. I 2. kvartal 2007 var kvinner med funksjonshemning den desidert største gruppen i deltidsstilling, med 65,6 mot 42,7 prosent blant sysselsatte kvinner i alt. Blant menn var andelene henholdsvis 28,7 og 12,2 prosent. Andelen deltidsarbeidende blant sysselsatte funksjonshemmede i alt var 3,6 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal i fjor

60 prosent mottar stønad

60 prosent av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2. kvartal 2007. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 39 prosent stønadsmottakere. I denne gruppen stønadsmottakere var 57,5 prosent mottakere av uførepensjon sammenliknet med 64 prosent blant funksjonshemmede stønadsmottakere i alt.

Flere kvinner enn menn mottar stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 64 prosent for kvinner og 55 prosent for menn. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen stønadsmottakere henholdsvis 43 og 34 prosent. I begge tilfeller ser vi en forskjell på 9 prosentpoeng.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som var i arbeid, oppga 64 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 53 prosent oppga at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, det vi si den daglige eller ukentlige arbeidstiden. Disse tallene er mye i samsvar med de som framkom i undersøkelsen for 2. kvartal 2003, da samme spørsmål ble stilt første gang.

Flere får tilrettelagt arbeidet

53 prosent av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen i 2. kvartal 2007. Dette er en andel som er 5 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal året før. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller i arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være snakk om kombinasjoner av disse tiltakene.

Av de som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sa 24 prosent at det er behov for slik tilpasning, hvilket var 3 prosentpoeng lavere enn i fjorårets tilleggsundersøkelse. Av de som allerede hadde fått noe tilrettelegging, var det 17 prosent som hadde behov for enda mer , som er om lag 7 prosentpoeng lavere enn året før.

Datagrunnlaget

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2007, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. Aldersdefinisjonen i AKU er endret til å omfatte også 15 åringer samt at alder regnes på intervjutidspunktet og ikke ved utgangen av året som tidligere. Dette gir litt andre nivåtall. For 2007 er det laget tall etter både gammel og ny definisjon. De tallene som kommenteres i teksten, baserer seg på gammel definisjon av alder. For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

En kommentar til undersøkelsen

Tilsvarende undersøkelser er utført regelmessig de siste fem årene. En del av svingningene i yrkesaktiviteten skyldes statistiske tilfeldigheter og varierende sammensetning av utvalget. Siden klassifiseringen som "funksjonshemmet" er basert på ens subjektive oppfatning, vil en del personer med mindre alvorlige helseproblemer befinne seg i gråsonen og skifte status fra den ene undersøkelsen til den andre. Det kan bidra til svingninger i sysselsettingsprosenten for denne gruppen som helhet ved at de som er i gråsonen av å definere seg som funksjonshemmet, trolig også har høyest sysselsettingsprosent.

Tabeller: