Arbeidskraftkostnader, 2000

Statistikken gir en oversikt over samlede kostnader ved å sysselsette arbeidskraft i ulike næringer. I tillegg viser statistikken forholdet mellom direkte og indirekte personalkostnader.

Direkte personalkostnader: Drøye 82 prosent

Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer.

I industrien utgjorde de direkte personalkostnadene 82,6 prosent av arbeidskraftskostnadene per årsverk. De tilsvarende andeler for bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel var på henholdsvis 82,3 og 82,0 prosent.

Blant de direkte personalkostnadene finner vi lønn for ikke-arbeidet tid. Dette omfatter lønn under sykdom, lønn under ulike permisjoner og utgifter for ekstra fridager. Lønn for ikke-arbeidet tid per årsverk utgjorde i gjennomsnitt 7 400 kroner i industri, 7 900 kroner i bygge- og anleggsvirksomhet og 4 900 kroner i varehandel.

Indirekte personalkostnader: 61 000 per årsverk

Indirekte personalkostnader omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, andre avgifter og opplæringskostnader.

Noen av de indirekte personalkostnadene er direkte knyttet til de direkte personalkostnadene. Dette betyr at enkelte av de indirekte kostnadene, som for eksempel arbeidsgiveravgiften og noen sosiale kostnader, er høyere desto høyere de direkte personalkostnadene er.

Indirekte personalkostnader per årsverk utgjorde i gjennomsnitt 61 300 kroner eller 17,4 prosent av samlede arbeidskraftskostnader i industri. Til sammenligning utgjorde de indirekte personalkostnadene 62 000 kroner eller 17,7 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet og 59 700 kroner eller 18,0 prosent av samlede arbeidskraftskostnader i varehandel.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på 1 187 foretak i industri, 351 foretak i bygge- og anleggsvirksomhet og 635 foretak i varehandel. Dette er første del med statistikk fra undersøkelsen om arbeidskraftskostnader 2000. I uke 2 i 2002 vil det bli publisert tall for virksomheter i olje- og gassutvinning, kraftforsyning, hotell- og restaurantvirksomhet, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting, privat undervisning, helse- og sosialtjenester og sosiale og personlige tjenester. Statistikken vil ikke dekke offentlig forvaltning og primærnæringene.

Andre europeiske land vil også publisere statistikk for arbeidskraftskostnader i løpet av 2002.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk, etter næringshovedområde. 2000. Kroner
• Tabell 2 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk, etter næring. 2000. Kroner og prosent
• Tabell 3 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk i industri, etter kostnadsart. 2000. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk i bygge- og anleggsvirksomhet, etter kostnadsart. 2000. Kroner
• Tabell 5 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk i varehandel, etter kostnadsart. 2000. Kroner