930_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbkost/arkiv
930
26 prosent økning på fire år
statistikk
2010-02-17T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
arbkost, Arbeidskraftkostnader, personalkostnader (for eksempel HMS, naturalytelser, arbeidsgiveravgift), næringshovedområder (for eksempel industri, varehandel, undervisning)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftkostnader, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

26 prosent økning på fire år

Gjennomsnittlig kostnad for arbeidskraft i privat sektor utgjorde 587 000 kroner per årsverk i 2008, viser tall fra arbeidskraftskostnadsundersøkelsen. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,9 prosent fra 2004.

 

Arbeidskraftskostnader omfatter direkte og indirekte personalkostnader. De direkte kostnadene er kontantlønn, mens indirekte personalkostnader omfatter arbeidsgiveravgift, pensjonspremier og forsikring, naturalytelser og opplæring med videre.

En oljearbeider er tre ganger dyrere enn en servitør

Det er betydelige forskjeller i arbeidskraftskostnader mellom ulike næringer. De høyeste arbeidskraftskostnadene finner vi i olje- og gassutvinning og bergverksdrift og i finanstjenester med henholdsvis 1 075 000 kroner og 853 000 kroner per årsverk. Dette tilsvarer en økning fra 2004 på henholdsvis 33 prosent og 35 prosent.

Hotell- og restaurantvirksomhet hadde de laveste arbeidskraftskostnadene med 387 000 kroner per årsverk. Dette var en økning på 17 prosent fra 2004.

Arbeidskraftskostnader per årsverk i industri var 578 000 kroner i 2008, en økning på nesten 30 prosent fra 2004. Til sammenligning utgjorde kostnadene per årsverk i varehandel 494 000 kroner og i samferdsel 603 000 kroner. Dette var en økning i samlede kostnader fra 2004 på henholdsvis 22 og 33 prosent.

Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per årsverk, etter næringshovedområde. 2008. Kroner

Andelen indirekte personalkostnader uendret

Indirekte personalkostnader utgjorde 128 000 kroner per årsverk i privat sektor i 2008, eller om lag 22 prosent av totale arbeidskraftskostnader. Tilsvarende andel i 2004 var 21 prosent.

Andelen indirekte personalkostnader varierer imidlertid mellom ulike næringer. Andelen indirekte personalkostnader er høyest i olje- og gassutvinning og bergverksdrift med vel 28 prosent av totale arbeidskraftskostnader. For foretak i hotell- og restaurantvirksomhet er andelen kun vel 17 prosent.

Indirekte personalkostnader som andel av totale arbeidskraftskostnader, etter næringshovedområde. 2008. Prosent

Indirekte personalkostnader, etter komponenter. 2008. Prosent

Kraftforsyning hadde den største endringen i andel indirekte personalkostnadene, fra 30 prosent i 2004 til 26 prosent av de totale arbeidskraftskostnadene i 2008.

Arbeidsgiveravgiften utgjorde litt over halvparten, utgifter til pensjonspremier og forsikring utgjorde noe over en fjerdedel og naturalytelsene var knapt en åttendedel av de indirekte personalkostnadene i 2008.

I olje- og gassutvinning og bergverksdrift utgjorde arbeidsgiveravgiften 38 prosent, utgifter til pensjon og forsikring 35 prosent og naturalytelser 15 prosent. Tilsvarende andeler i hotell- og restaurantvirksomhet var på henholdsvis 64, 16 og 7 prosent.

Arbeidskraftskostnader

Arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha sysselsatte, som deles inn i direkte og indirekte personalkostnader. Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer, feriepenger og andre kontantytelser. Indirekte personalkostnader omfatter blant annet naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift.

 

Ny næringskoding

Statistikken for 2008 presenteres etter både ny og gammel næringsstandard. Den gamle næringsstandarden (SN2002) benyttes her for at statistikken skal kunne sammenlignes med forrige undersøkelse i 2004. For senere år vil statistikken kun bli presentert etter ny næringsstandard (SN2007).

 

Flere hovednæringsområder, blant annet hotell- og restaurantvirksomhet, finanstjenester og undervisning, er tilnærmet like i de to standardene. Det er imidlertid betydelige forskjeller i områdene forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting. Mer om likheter og ulikheter i de to standardene finnes her .

 

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på til sammen 4 093 foretak med ti eller flere ansatte i privat sektor, og som omfattet til sammen 594 000 årsverk i 2008. Ifølge Bedrifts- og foretaksregisteret var det til sammen 25 200 foretak i drift med flere enn ti ansatte i 2008. Disse hadde til sammen 1 228 000 ansatte. Statistikken dekker ikke virksomheter i offentlig forvaltning og i primærnæringene.

 

Undersøkelsen om arbeidskraftskostnader gjennomføres hvert fjerde år.

 

Statistikken inneholder enkelte kostnadskomponenter det er vanskelig å tallfeste eksakte kostnader for. Se Om statistikken for mer om feilkilder og usikkerhet.

 

Tabeller: