Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune, 2000

Alle fylkene på Østlandet hadde en økning i tallet på arbeidstakere, og nest etter Oslo var økningen størst i Hedmark og Østfold, med henholdsvis 1,4 og 1,2 prosent.

Færre arbeidstakere i industrien

Alle fylkene, med unntak av Akershus, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag, hadde en nedgang i tallet på arbeidstakere i industrien fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000. For landet sett under ett gikk tallet på arbeidstakere i industrien ned med 8 000, eller 2,7 prosent. Den prosentvise nedgangen var størst i Vest-Agder og Rogaland, som hadde en nedgang på henholdsvis 7,7 og 7,5 prosent.

Nedgangen i tallet på arbeidsstakere i industrien var størst i Rogaland og Hordaland, og da spesielt innen transportmiddelindustrien.

For fylkene med økning i industrien var det kun mindre endringer.

Flere arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet

Fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000 har det i bygge- og anleggsvirksomhet vært en økning i antall arbeidstakere på 4,7 prosent, eller 5 800 arbeidstakere, for landet sett under ett. Alle fylkene med unntak av Nordland har hatt en økning i denne næringen. Økningen var størst i Østlandsfylkene, hvor Oslo, Østfold og Oppland hadde en prosentvis økning på henholdsvis 9,2, 8,6 og 7,9 prosent. Nedgangen i Nordland var på 1,9 prosent.

Nedgang i agentur- og engroshandel

Sett under ett gikk tallet på arbeidstakere i varehandel, hotell- og restaurantvirksomet ned 0,4 prosent på landsbasis fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000. Rogaland hadde størst nedgang med 3,4 prosent, eller 1 000 arbeidstakere. Deretter følger Finnmark, Akershus og Sogn og Fjordane med en nedgang på henholdsvis 2,0, 1,9 og 1,8 prosent. Aust-Agder, Hordaland og Buskerud hadde størst økning med henholdsvis 2,6, 2,5 og 2,3 prosent.

Agentur- og engroshandel hadde en nedgang på 4,1 prosent fra 1999 til 2000 for landet sett under ett. Det var en nedgang innen hotell- og restaurantvirksomhet på 1,5 prosent. Samtidig hadde detaljhandel en økning på 2,5 prosent.

Svak nedgang i transport og kommunikasjon

For landet sett under ett var det mellom 4. kvartal 1999 og 4. kvartal 2000 en nedgang i antall arbeidstakere i transport og kommunikasjon på 200, eller 0,1 prosent. På fylkesnivå varierer den prosentvise endringen fra en nedgang i Sogn og Fjordane på 8,3 prosent til en økning på 4,8 prosent i Vest-Agder. Telemark, Buskerud og Nordland hadde alle en nedgang på over 4,0 prosent. Oslo fikk flest nye arbeidstakere i transport og kommunikasjon med en økning på 1 300 arbeidstakere, eller 3,8 prosent.

I transport- og kommunikasjonsnæringene har det vært til dels store interne endringer, med en nedgang innen landtransport på 8,1 prosent og en økning på 15,0 prosent i næringer tilknyttet transport. Dette skyldes i stor grad at bedrifter har endret næringsplassering fra 1999 til 2000. Slike næringsendringer kan skyldes oppsplitting av foretak og omorganisering.

Både for sjøtransport og lufttransport var det kun små endringer. Post og telekommunikasjon hadde en økning på 2,5 prosent for landet sett under ett.

Færre arbeidstakere innen forsikring

Fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000 var det for landet sett under ett en nedgang på 1 000 arbeidstakere, eller 2,2 prosent, i finansiell tjenesteyting og forsikring. Den prosentvise nedgangen var størst i Oslo og Troms med 7,0 prosent. Akershus hadde en økning på 20,3 prosent, etterfulgt av Rogaland som hadde en økning på 3,9 prosent.

Innen forsikring var det en nedgang på 14,7 prosent, eller 1 700 arbeidstakere. Nesten hele denne nedgangen kom i Oslo. Finansiell tjenesteyting inkludert hjelpevirksomhet hadde en økning på 700 arbeidstakere for landet sett under ett.

Fortsatt stor økning innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift

For hele landet sett under ett var det fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000 en økning i antall arbeidstakere i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift på 14 400 arbeidstakere, eller 7,9 prosent. Alle fylkene, med unntak av Vest-Agder og Buskerud, hadde økning i denne næringen. Den prosentvise økningen var størst i Oslo med 14,4 prosent, men også Østfold, Vestfold og Hedmark hadde en økning på 10,0 prosent eller mer. Nedgangen i Vest-Agder og Buskerud var på henholdsvis 2,9 og 0,4 prosent.

Økningen kom hovedsakelig innen databehandling og annen forretningsmessig tjenesteyting.

Flere arbeidstakere i offentlig administrasjon, undervisning og helse

I offentlig administrasjon, undervisning og helse var det for landet sett under ett en økning i antall arbeidstakere på 8 500 arbeidstakere, eller 1,2 prosent, fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000. Det var økning i alle fylkene bortsett fra Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag og Finnmark. Størst prosentvis økning i tallet på arbeidstakere hadde Oslo med 2,9 prosent, mens Vest-Agder og Telemark hadde en økning på henholdsvis 2,6 og 2,1 prosent.

Tall på kommunenivå publiseres i Statistikkbanken .

Vi gjør oppmerksom på at omorganisering av store foretak der en del av virksomheten skilles ut i eget foretak, kan føre til endringer i næringsfastsettelse av bedrifter som inngår i disse. Noen foretak har en del ansatte uten fast arbeidssted (for eksempel bygge- og anleggsvirksomhet, transport og utleie av arbeidskraft). Disse arbeidstakerne vil bli registrert på et avdelingskontor eller hovedkontor og dermed ikke nødvendigvis i den kommunen de faktisk arbeidet i november måned. Det vil derfor være en tendens til at større byer og regionale sentra får noen arbeidstakere for mye.

Tabeller:

• Tabell 1 Arbeidstakere etter næring
• Tabell 2 Arbeidstakere i utvinning av olje og naturgass, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 3 Arbeidstakere i industri og bergverksdrift, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 4 Arbeidstakere i kraft- og vannforsyning, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 5 Arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 6 Arbeidstakere i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 7 Arbeidstakere i transport, lager, post og telekommunikasjon, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 8 Arbeidstakere i finansiell tjenesteyting og forsikring, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 9 Arbeidstakere i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 10 Arbeidstakere i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m., etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 11 Arbeidstakere i fiskeoppdrett, etter arbeidsstedsfylke