Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune, 2000

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

Årlig pr. 4. kvartal.

Ikke relevant

Rådatafiler og arbeidstakerfiler som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Annen dokumentasjon:

Utne, H og E. Vassnes, Notater 95/2: Kobling av A/A- og LTO-register

Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå.

Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Rikstrygdeverkets Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (A/A-registeret), og ble første gang publisert i 1983. Siden er statistikken utvidet med flere næringer og f.o.m. 1992 har den omfattet alle næringene untatt primærnæringene (ekskl. fiskeoppdrett). I 1992 ble sjøfolk inkludert i datagrunnlaget og i 1994 gikk man over fra 2. kvartal til 4. kvartal som referansetidspunkt.

Arbeidskraftmyndighetene og offentlig forvaltning ellers, forskere, næringsorganisasjoner og massemedia er de sentrale brukerne av statistikken.

Arbeidstakere etter bosted og utdanning har også A/A-registeret som kilde. Omfanget er noe forskjellig siden man her kun har med personer i alderen 16-74 år som er registrert bosatt i Norge.

Arbeidstakerstatistikk for innvandrere : Publiseres årlig pr. 4. kvartal. Inneholder kjennemerker som kjønn, alder, fødeland, bostedsfylke og antall år bosatt i Norge.

Foreløpige arbeidstakertall : SSB lager også kvartalsvis arbeidstakerstatistikk basert på foreløpige tall. Disse tallene er ikke reviderte og feil i datagrunnlaget kan forekomme. Det gjelder spesielt opplysningene om arbeidsstedskommune og næring, men også mangelfull oppsplitting av bedrifter. For enkelt kommuner kan utslaget være betydelig. Fordelen med de foreløpige tallene er at de har kort produksjonstid, og data kan leveres på mer detaljert nivå enn de endelige. SSB tilbyr egne abonnementer på tabellpakker som dekker fylker og kommuner.

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

Ikke relevant

Arbeidstakerstatistikken omfatter de arbeidstakere som står registrert med aktivt arbeidsforhold i Arbeidstakerregisteret ved et gitt tidspunkt. For arbeidstakere med flere registrerte arbeidsforhold, blir et av disse ("hovedarbeidsforholdet") valgt ut som tellende i statistikken. Se pkt. 4.2 for krav til arbeidsforhold for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret.

Vernepliktige og selvstendig næringsdrivende er ikke med i datagrunnlaget.

A/A-registeret danner grunnlaget for arbeidstakerstatistikken. I tillegg benyttes også Enhetsregisteret og Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF) i SSB for å bestemme næring. For enkelte grupper arbeidstakere som mangler data om relevant arbeidsstedskommune brukes bostedskommune fra Det sentrale personregisteret. Dette gir en mer korrekt geografisk fordeling av arbeidstakerne.

Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar fra Rikstrygdeverket (RTV) ukentlig filer over endringsmeldinger til A/A-registeret. I tillegg tas det årlig et totaluttak fra A/A-registeret.

RTV gjennomfører årlig en "årskontroll" av A/A-registeret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Nye avdelinger (bedrifter) skal også fanges opp i Årskontrollen.

Omfattende kontroll og revisjon av A/A-registeret. Feil som oppdages rettes i statistikken, samtidig som det sendes melding til RTV og Enhetsregisteret, for at feilen skal bli rettet opp i selve registeret også. Av typer feil kan en nevne næringskode, arbeidsstedskommune og mangelfull oppdeling av bedrifter. Korrigeringene i statistikken gjøres på bedriftsnivå og ikke på person. Det er derfor ikke mulig å gi konsistense tall som bygger på grupperinger etter personbaserte kjennemerker.

For sjøfolk, ansatte i forsvaret og avisbud settes arbeidsstedskommnue lik bostedskommune. Bostedskommune hentes fra Det sentrale personregister.

Ikke relevant

Det har i 1992, 1995 og 1996 oppstått brudd i tidsserien. På grunn av den gradvise utvidelsen av næringer, og endringer i selve datagrunnlaget, vil lengden på tidsserien variere med næingen.

I 1992 ble sjøfolk inkludert i datagrunnlaget. Dette utgjorde totalt ca 12 000 flere personer.

For å øke sammenlignbarheten med annen statistikk og samtidig korte produksjonstiden gikk en i 1995 over fra å bruke 2. kvartal til 4. kvartal som referansetidspunkt. Året etter, i 1996, ble ny næringsstandard (NACE Rev.1) tatt i bruk.