Lønnsindeks, 1. kvartal 2009, foreløpige tall

Ny næringsklassifisering

I publiseringen benyttes ny norsk standard for næringsgruppering (SN2007) - en klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. Statistikken påvirkes av endringene i klassifiseringen. For indeksene betyr den nye klassifiseringen at noen observasjoner i utvalget har blitt flyttet fra en næring til en annen, mens andre har blitt flyttet innad i næringer på måter som kan endre deres innflytelse på indeksene.

Alle indeksseriene vil nå forholde seg til SN2007. For årene før 2009 er indeksene beregnet på nytt, basert på SN2007. Indekser etter tidligere standard for næringsgruppering (SN2002) vil ikke bli publisert videre fra og med 2009, men vil være lagret i statistikkbanken.

Det er viktig å være klar over at man må sammenholde indeksverdier fra samme versjon av næringsgruppering når man ser på utviklingen over tid. ønsker man å se på lønnsutviklingen fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2008 må man altså passe på å bruke verdier enten fra serien basert på SN2002 eller SN2007 i begge periodene. Mer informasjon om overgang til ny standard finner du her.

Om statistikkgrunnlaget

Avtalt månedslønn er hovedkomponenten i månedslønna og selve grunnlaget for lønnsforhandlinger. I månedslønn inngår i tillegg til avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser som beregnes som et gjennomsnitt kun for gjeldende kvartal. Dette innebærer at indeksen for gjennomsnittlig månedslønn utsettes for større svingninger mellom kvartalene enn indeksen for avtalt månedslønn.

Lønnsindeksene bygger på innrapporterte lønnsopplysninger for alle heltidsansatte i et utvalg av foretak i ulike næringer.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt månedslønn ved utgangen av hvert kvartal, og ikke gjennomsnittet for en periode. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til utbetaling på tidspunktet for rapportering til Statistisk sentralbyrå. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling en tid etter at oppgjørene er fullført. Kvartalsindeksene bør ikke direkte nyttes til å beregne årslønn, da de ofte må suppleres med annen informasjon om lønnsutviklingen.

Strukturelle endringer

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger er viktige faktorer for lønnsutviklingen, men også strukturelle endringer i næringene har stor betydning. Spesielt gjelder dette konjunkturavhengige utbetalinger som bonuser og endringer i sysselsettingsmønsteret. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, endrer arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene vil også virke inn på lønnsutviklingen. For eksempel ved nedbemanning, hvis det er de ansatte med lavest ansiennitet som går ut av bedriftene, så vil det kunne medføre at den gjennomsnittlige lønna for bedriftene øker. Når det gjelder bonusutbetalinger knytter de seg ofte til resultater i en tidligere periode enn når de blir utbetalt.

Overtidsgodtgjørelser er ikke inkludert i statistikken.

Nytt felles referanseår for lønnsindeksene er tatt i bruk fra og med publiseringen av 1. kvartal 2009. Basisperioden er nå satt lik 2005=100. Alle indeksene er justert i forhold til dette.

For nærmere beskrivelse av lønnsindeksene, se Om statistikken .