1252_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnkvart/arkiv
1252
Lavere lønnsvekst i industrien
statistikk
2009-11-26T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnkvart, Lønnsindeks, lønnsutvikling, næringshovedområder (for eksempel industri, bygg- og anlegg, olje)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false

Lønnsindeks, 3. kvartal 2009, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere lønnsvekst i industrien

Foreløpige tall viser at lønnsindeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte i industri økte med 0,2 prosent fra 2. kvartal 2009 til 3. kvartal 2009. Tilsvarende økning i 3. kvartal 2008 var på 1,9 prosent.

Til sammenligning økte lønnsindeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 med 3,8 prosent. Endringen i lønnsindeksen for månedslønn i industri, som i tillegg til avtalt månedslønn omfatter uregelmessige tall og bonuser, viser en vekst på 3,4 prosent i perioden.

Statistikken viser lønnsutviklingen fra kvartal til kvartal for heltidsansatte i ulike næringsområder. Utviklingen varierer både mellom næringer og gjennom året.

Ny næringsstandard

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes ny næringsstandard.

For generell informasjon om overgang til ny standard, klikk her .

Varehandel: Økte med 2,5 prosent på ett år

I varehandel og i personlig tjenesteyting viser lønnsindeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte fra 2. til 3. kvartal 2009 en vekst på henholdsvis 0,4 og 1,1 prosent. Fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 steg indeksen for varehandel med 2,5 prosent, mens lønnsøkningen for næringen personlig tjenesteyting var på 4,7 prosent i perioden.

Se flere tall i statistikkbanken .

Strukturelle endringer virker også inn

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger er viktige faktorer for lønnsutviklingen, men også strukturelle endringer i næringene har stor betydning. Spesielt konjunkturavhengige utbetalinger som bonuser og endringer i sysselsettingsmønsteret spiller inn. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, eller endrer arbeidstid, og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen. Hvis det er de ansatte med lavest ansiennitet som går ut av bedriftene som følge av nedbemanning, vil en slik reduksjon i arbeidsstokken kunne medføre at den gjennomsnittlige lønna for bedriftene øker.

Bonusutbetalinger knytter seg ofte til resultater som ble oppnådd i en tidligere periode enn det tidspunktet godtgjørelsen faktisk blir utbetalt.

Om statistikkgrunnlaget

Avtalt månedslønn er hovedkomponenten i månedslønna og selve grunnlaget for lønnsforhandlinger. I månedslønn inngår, i tillegg til avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser som beregnes som et gjennomsnitt kun for gjeldende kvartal. Dette innebærer at indeksen for gjennomsnittlig månedslønn utsettes for større svingninger mellom kvartalene enn indeksen for avtalt månedslønn.

Lønnsindeksene bygger på innrapporterte lønnsopplysninger for alle heltidsansatte i et utvalg av foretak i ulike næringer.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt månedslønn ved utgangen av hvert kvartal, og ikke gjennomsnittet for en periode. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til utbetaling på tidspunktet for rapportering til Statistisk sentralbyrå. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling en tid etter at oppgjørene er fullført. Kvartalsindeksene bør ikke direkte nyttes til å beregne årslønn da de ofte må suppleres med annen informasjon om lønnsutviklingen.

Overtidsgodtgjørelser er ikke inkludert i statistikken.

Nytt felles referanseår for lønnsindeksene er tatt i bruk fra og med publiseringen av 1. kvartal 2009. Basisperioden er nå satt lik 2005=100. Alle indeksene er justert i forhold til dette.

For nærmere beskrivelse av lønnsindeksene, se Om statistikken .

Tabeller: