Lønnsindeks, 1. kvartal 2018, foreløpige tall

Nasjonalt nivå

Lønnsindeksen utarbeides hvert kvartal, og publiseres senest 60 dager etter hvert kvartals utløp.

Foreløpige indekser blir endelige når årlig lønnsstatistikk publiseres for de ulike næringene.

Eurostat og

IMF

Det blir lagret filer der datamaterialet fra de ulike datakildene er sammenstilt.

Formålet med statistikken er å vise endring i gjennomsnittlig månedslønn og avtalt lønn over året ved indekser.

Fra 1. kvartal 2009 brukes en ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007); en klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. For perioden 1. kvartal 2000 til 4. kvartal 2008 er indeksene beregnet på nytt, basert på SN2007. Indekser etter tidligere Standard for næringsgruppering (SN2002) vil ikke bli publisert videre fra og med 2009, men vil være tilgjengelig i statistikkbanken (tabell_id 03633).

Nytt felles referanseår for lønnsindeksene etter SN2007 er tatt i bruk fra og med publiseringen av 1. kvartal 2009. Basisperioden er nå satt lik 2005=100. Alle indeksene er justert i forhold til dette.

Statistikken benyttes i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i konjunkturovervåkingen, samt i andre indekser som produseres av byrået. Lønnsindeksene benyttes videre av næringslivet til regulering av kontrakter og i forhandlinger om lønn. Andre sentrale brukere er arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, media, Eurostat og IMF.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Den kvartalsvise lønnsindeksen er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken og er i tråd med rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 vedrørende lønnsstatistikk og arbeidskraftskostnader. Lønnsbegrepene som de to indeksseriene bygger på (avtalt lønn og månedslønn) er identiske med lønnsbegrepene som benyttes i årlig lønnsstatistikk. Utviklingen i avtalt lønn er direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Utviklingen i månedslønna er derimot ikke direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i den årlige lønnsstatistikken mens i den kvartalsvise lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet kun for gjeldende kvartal. Det betyr at indeksen påvirkes av når på året utbetalingene for tillegg og bonuser finner sted, og bør derfor ikke benyttes til å beregne årslønn.

For å se utviklingen over tid for lønnsindeksen må man sammenholde indeksverdier fra samme versjon av næringsgruppering.

Foreløpige indekser blir endelige når årlig lønnsstatistikk publiseres for de ulike næringene.

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 vedrørende strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader

Lønnsindeksene dekker endring i lønn for heltidsansatte i næringshovedområdene B til S unntatt næringshovedområdene K og O. Fra 1. kvartal 2009 publiseres lønnsindeksene etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra virksomheter som omfattes av utvalget til kvartalsvis lønnsstatistikk. Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Indeksene ble utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg av foretak som var gruppert etter sysselsetting og næring. Utvalget til kvartalsstatistikken ble trukket blant foretakene som var med i den årlige lønnsstatistikken. Foretak med mindre enn 3-10 sysselsatte, avhengig av næring, var ikke med i utvalget. Hvert år ble om lag 25 prosent av de mindre og mellomstore foretakene skiftet ut med nye. Trekkeenhet var foretak gruppert etter næring, det vil si at foretaket ble splittet opp dersom det hadde virksomheter i flere næringer. Det blefylt ut en oppgave for hver virksomhet i foretaket. 

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen. A-meldingen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle ansatte i alle foretak i de næringer lønnsindeksene dekker. Én rapportering av A-meldingen erstatter fem skjemaer/oppgaver til tre etater slik at dataomfanget er mer omfattende enn til tidligere lønnsindekser.

For å sikre god sammenheng til tidligere lønnsindekser, ble det i 1. kvartal 2015 benyttet et representativt utvalg av foretak fra a-meldingen. Utvalget tilsvarte utvalget for årlig lønnsstatistikk i 2014. Fra og med 2. kvartal 2015 er statistikken basert på datagrunnlaget fra a-meldingen.

Til og med 2014 ble data samlet inn en gang i kvartalet. Tellingstidspunktene var 31. mars, 30. juni, 30. september og 31. desember hvert år.

Tallmaterialet som ble samlet inn fra utvalget skulle representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i populasjonen, og materialet måtte derfor vektes. Vekting i lønnsstatistikken ble basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering, med hensyn på næring og sysselsetting på tellingstidspunktet. Vektene ble justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafallet.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen. For å sikre god sammenheng til tidligere lønnsindekser, er innholdet i avtalt månedslønn og månedslønn det samme som tidligere. A-meldingen er basert på månedlige innrapporteringer av utbetalt lønn og kontantytelser. For lønnsindeksene fra og med 2015 er data innrapportert for februar, mai, august og november benyttet for avtalt månedslønn, mens tillegg og bonuser er beregnet som et gjennomsnitt for kvartalet.

Kontroll og editering av kvartalsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av innrapporterte data foretas det kontroll av sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene før og etter innlesing.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt lønn hvert kvartal. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til utbetaling på tidspunktet for rapportering. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling en tid etter at oppgjørene er fullført.

Lønnsindeks for gjennomsnittlig månedslønn består av gjennomsnittlig avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser, der tillegg og bonuser er beregnet som et gjennomsnitt for gjeldende kvartal. Det betyr at indeksen påvirkes av når på året utbetalingene for tillegg og bonuser finner sted.

Lønnsindeksene bør ikke nyttes til å beregne årslønn da de ofte må suppleres med annen informasjon om lønnsutviklingen.

Strukturelle endringer i næringene har betydning for indeksen. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.

Ikke relevant

Det er ikke mulig å identifisere virksomhetssensitiv informasjon i statistikken. Bruk av innsamlede data skjer i samsvar med krav stilt av Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir tatt vare på eller tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Statistikken er sammenliknbar tilbake til 1. kvartal 2000.