Registrerte arbeidsledige (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)

Helt arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Helt permitterte blir regnet som arbeidsledige. 

Arbeidssøkere på tiltak er arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere.

Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Dette er personer som vurderes av NAV med sikte på yrkesmessig attføring eller som er i et attføringstiltak.

Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Dette er personer som vurderes av NAV med sikte på yrkesmessig attføring og som er i et attføringstiltak. Arbeidssøkerne deltar i tiltak utenom det som kalles "yrkesrettet attføring" (kap. 2543). Dette omfatter en rekke typer tiltak: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring, Oppfølging, Avklaringstiltak, Tilrettelagt arbeid, Arbeidsrettet rehabilitering, Helsemessig utredning/behandling, Jobbskaping og egenetablering samt Tilrettelegging.

Personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak består av følgende grupper:

• Nedsatt arbeidsevne, venter på oppfølgingsvedtak
• Nedsatt arbeidsevne, ikke tiltaksbehov
• Nedsatt arbeidsevne, venter på plan
• Nedsatt arbeidsevne, venter på tiltak

Fra mars 2010 valgte SSB å ikke lenger publisere tall for denne gruppen, grunnet at innføringen av arbeidsevnevurderinger i NAV i oktober 2008, førte til at man fikk et tilsig av personer med nedsatt arbeidsevne som ikke hadde et umiddelbart behov for tiltak. Gjennom hele 2009 ble det gradvis flere personer med nedsatt arbeidsevne å finne i statistikkene. Selv om hovedtyngden av disse ville vært å regne som yrkeshemmede, vokste antallet personer som hadde nedsatt arbeidsevne uten å ha behov for et arbeidsrettet tiltak gradvis i løpet av 2009. Innføringen av arbeidsavklaringspenger i mars 2010 førte til en dobling av antallet personer med nedsatt arbeidsevne. For mer informasjon, se artikkelen ´´Personer med nedsatt arbeidsevne &– Hvem er de?´´ i Arbeid og velferd nr. 1-2011 fra NAV .

Ledighetsprosent: Antall registrerte helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og registrert helt arbeidsledige). Totaltallet for arbeidsstyrken hentes fra AKU årsgjennomsnitt året før, mens summen av arbeidstakertall og registrert helt ledige (NAV) brukes til å bryte ned tallet på kommunenivå.
Arbeidstakertallene ble hentet fra NAV Aa-registeret før 2015. Fra og med 2015 hentes
arbeidstakertallene fra a-ordningen. For nærmere forklaring om overgangen til a-ordningen viser vi til sysselsettingsstatistikken: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2017-03-22#content

Alder: I tabeller under avslutta tidsserier i Statistikkbanken er alder målt ved utgangen av året. I nye tabeller der alder er inkludert er aldersdefinisjonen endret til å gjelde pr. den 16. i referansemåneden. Dette er gjort for å få mer konsistens mellom NAVs tall og SSBs tall på registrerte arbeidsledige etter alder.

Utdanningsnivå: SSB mangler opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrere. For 2014 og nyere årganger inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. For mer informasjon, se Om statistikken på www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv.

Tallene på registrerte ledige etter utdanning må ikke forveksles med NAVs ledighetstall etter utdanning. NAVs tall viser arbeidssøkernes selvrapporterte høyeste påbegynte utdanningsnivå. SSBs tall viser til personens høyeste avsluttede utdanningsnivå slik dette er registrert i SSBs utdanningsregister. Dette er i hovedsak basert på det utdanningsinstitusjonene rapporterer inn av fullførte utdanninger. For mer informasjon, se Om statistikken på www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv.

Bosted: Opplysninger om bosted hentes fra Personregisteret. For personer som ikke er registrert bosatt i Norge, men som har registrert seg som arbeidssøker her, hentes opplysning om bosted fra ARENA.

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.

Navn: Registrerte arbeidsledige (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Kommune.

Hyppighet: Månedstall publiseres en gang årlig (november-tall).

Aktualitet: Referansetidspunktet er siste mandag i måneden. Statistikken publiseres som regel i løpet av januar året etter.

Ikke relevant.

Grunnfiler lagres permanent.

Formålet er å gi regionale tall for personer registrert ved NAV-kontorene enten som arbeidsledig eller deltaker på et arbeidsmarkedstiltak, etter alder, kjønn, utdanning på bostedskommune og -fylke.

Statistikken bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA.

NAV og offentlig forvaltning ellers, forskere, media og ulike organisasjoner er de sentrale brukerne av statistikken. Statistikken blir i hovedsak brukt til å følge ledighetsutviklingen i de ulike kommuner og fylker.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

De registrerte arbeidsledige hos NAV må ikke forveksles med ledighetsbegrepet i AKU. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV (gjelder særlig ungdommer og andre uten krav på dagpenger), og noen av dem som går på ordinære arbeidsmarkedstiltak (opplæringskurs). På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU, på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder.

Statistikken over registrerte ledige er mest hensiktsmessig for statistikkbrukere som ønsker ledighetstall på kommune- og fylkesnivå. AKU-statistikken derimot, publiserer ikke regionale arbeidsledighetstall pga. usikkerhet og størrelsen på utvalget.

SSB publiserer også en egen arbeidsledighets- og tiltaksstatistikk for innvandrere .

NAV publiserer også statistikk fra ARENA og i kommunetall hos NAV brukes bosted slik dette er oppgitt i ARENA, mens SSB gjør en kobling mot personregisteret for å finne personens registrert bostedsadresse på referansetidspunktet. Derfor vil det alltid være små avvik på regional-/fylkesnivå når vi sammenligner SSB og NAVs tall. Tall for hele landet vil imidlertid være det samme.

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs saksbehandlersystem enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer som er på korttidsopphold i Norge. Referansetidspunktet er ved utgangen av måneden.

Arbeidsledighets- og tiltaksstatistikken bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter bl.a. personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, samt personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidssøkeropplysningene blir registrert lokalt hos NAV, og SSB får månedlig tilsendt filuttak fra ARENA, som danner tallgrunnlaget for statistikken over registrerte ledige og personer på tiltak.

Opplysninger om bostedskommune hentes fra Det sentrale personregisteret, med unntak av personer med D-nr. Siden disse ikke er registrert med noe fast bosted i Personregisteret, hentes bostedsdata i stedet fra ARENA i den grad det er oppgitt.

For å beregne ledighetsprosenter benyttes arbeidsstyrketall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Disse tallene brytes ned på kommunenivå vha. NAV Aa-register før 2015, og a-ordningen fra og med 2015.

Ikke relevant.

Administrativt register.

Det gjøres kontroller på landstall mellom SSB og NAVs tall på helt arbeidsledige og personer på tiltak.

Totaltelling.

 Ikke relevant, kun èn publisering pr år. Statistikkmåned november.

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir tallet i cellen prikket for å ivareta personvernet.

Fra januar 1999 endret NAV definisjon av registrerte helt arbeidsledige . Fra dette tidspunktet blir avveiningen hvorvidt en person regnes som helt arbeidsledig eller delvis sysselsatt, avgjort på bakgrunn av om en har hatt lønnet arbeid de siste to ukene. Tidligere ble personer klassifisert i de to kategoriene ut i fra om de fikk avkorting i dagpengene. Et problem med dette var at personer kunne ha avkortede dagpengeutbetalinger uten å ha lønnet arbeid. Endringen i definisjonen av arbeidsledige fra 1. januar 1999 fører til et brudd i tidsserien: Den beregnede konsekvensen av endringen er en fiktiv økning i ledigheten på ca. 7 prosent i gjennomsnitt i 1999.

Fra januar 2002 blir yrkeshemmede i ordinære tiltak plassert sammen med resten av de yrkeshemmede i tiltak (før omleggingen kalt attføring ). Dette gav et brudd i tallene som gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak. SSB har fra dette tidspunkt valgt å trekke ut yrkeshemmede i ordinære tiltak fra tallene over ordinære arbeidsmarkedstiltak, og heller plassere dem sammen med yrkeshemmede i tiltak for yrkeshemmede (før bruddet kalt attføring ). Inndelingen ble dermed mer i tråd med NAVs praksis, slik at det vil være full overensstemmelse mellom SSB og NAV sin definisjon av ordinære arbeidsmarkedstiltak. De yrkeshemmede i ordinære tiltak utgjorde i snitt ca. 5 000 i 2003, og rundt 1 200 i 2002 og 2001. Som en overgangsordning er det blitt laget tall med den nye inndelingen tilbake til januar 2001, slik at det for månedene i 2001 finnes tall for begge typer grupperinger.

I årsskiftet 2003 og 2004 skjedde det en omplassering av tiltakstyper for yrkeshemmede i tiltak hos NAV, Dette medførte en reduksjon på ca. 4 000 personer.

I 2009 hadde NAV en større omlegging i forbindelse med ny tiltaksforskrift, gjeldende fra 01.01.2009. Betegnelsen ´´yrkeshemmede" ble erstattet med "personer med nedsatt arbeidsevne", samtidig. Videre har innføringen av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering i mars 2010 medført at gruppen rehabiliteringspengemottakere og mottakere av tidsbegrenset uførestønad fra mars 2010 også klassifiseres som personer med nedsatt arbeidsevne.

Som en følge av disse endringene, har det vært en større økning i personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak, fra februar (43 179) til mars (136 563) 2010. SSB har derfor valgt å avslutte tidsserien i Statistikkbanken over personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak , siden dette fra og med mars vil inneholde en helt annen populasjon enn gruppen opprinnelig bestod av (bl.a. flere personer som skal ha medisinsk oppfølging enn yrkesrettet attføring).

Fra statistikkåret 2015 publiseres tall for registrerte arbeidsledige bare én gang i året, med november som referansemåned. NAV publiserer tall hver måned. SSB legger vekt på publisering av regionale tall, samt at det nå gis fordeling på den arbeidslediges høyeste utdanningsnivå. SSB publiserer månedlige tall for en bredere gruppe av arbeidsledige gjennom Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

I 2018 gjennomførte NAV flere endringer i regler og rutiner som har ført til brudd i tidsserien for registrerte ledige. For det første ble regelverket for arbeidsavklaringspenger endret. En kan nå motta arbeidsavklaringspenger i inntil 6 måneder som arbeidsledig, mot tidligere 3 måneder. I juli startet så NAV med SMS-påminnelser til arbeidsledige om å sende meldekort dersom de fortsatt var arbeidssøkere og i november tok NAV i bruk en ny løsning for registrering av arbeidssøkere. Arbeidssøkere kommer derfor raskere inn i registeret og i statistikken til NAV enn hva tilfellet var før innføringen av denne nye løsningen.

På grunn av alle disse endringene er tall for registrerte ledige før innføringene nevnt over ikke direkte sammenlignbare med tall etter innføringene. SSB har derfor valgt å ikke kommentere tallene i en nyhetsartikkel denne gang, i og med at vi der har hatt fokus på endringstall.

For mer informasjon om NAV sin håndtering av bruddene, se: NAV sin uttalelse.

NAVs Aa-register er en av kildene til å bryte ned arbeidsstyrken fra AKU på kommunenivå. Feil i Aa-registeret kan skape ukorrekte tall over arbeidsstyrken i en gitt region (kommune eller fylke). Sjansen for merkbare feil regnes imidlertid som liten.

Tall over arbeidsstyrken hentes fra AKU, noe som bidrar til en viss grad av utvalgsusikkerhet knyttet til statistikken over prosentvis ledighet. Innvirkningen på disse tallene vil imidlertid være liten.

Tallene over registrerte helt ledige regnes som relativt sikre. Hovedgrunnen til dette er at retten til dagpenger faller bort dersom vedkommende person ikke melder seg ved sitt lokale NAV-kontor ved jevne mellomrom. Dermed vil ARENA relativt kontinuerlig bli oppdatert med de siste opplysningene om hver enkelt arbeidssøker. Men erfaringsmessig er det noen som ikke melder fra til NAV om at de har hatt noe arbeid de siste 2 uker. Tallet er beskjedent men disse skulle ikke vært klassifisert som helt ledige.

Det vil være en del arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, og således ikke kommer med i ARENA. Dette gir en viss grad av underrapportering. Typiske eksempler er ungdommer, studenter og andre uten krav på dagpenger. På den annen side kan det også forekomme tilfeller hvor personer registrert hos NAV egentlig ikke lenger kvalifiserer til å være arbeidssøker. Dette er et problem som først og fremst gjelder tiltaksdeltakere. I enkelte tilfeller kan en person ha fullført eller hoppet av et arbeidsmarkedstiltak uten at dette er blitt registrert hos NAV, med overrapportering som konsekvens. For tiltaksdeltakere som mottar individstønad i stedet for dagpenger har det til nå nemlig ikke vært noe krav om meldeplikt hver 14. dag slik som for dagpengemottakere (helt ledige og en del av tiltaksdeltakerne), noe som har gjort det vanskelig for NAV å avdekke falske tiltaksdeltakere. Men NAV har planer om å innføre dette også for individstønadsmottakere.

Revisjon utføres kun i de tilfeller hvor feil i datagrunnlaget oppdages etter at tall er publisert.