Yrker, arbeidskraftundersøkelsen, 2011

Den reviderte standarden har den samme hovedinndelingen i ti yrkesfelt som den gamle.

Når det gjelder endringer, er det hovedsakelig tre viktige endringer innenfor den reviderte standarden. For det første skal likhet i arbeidsoppgaver nå telle mer enn kompetansenivå målt ved utdanning. Det betyr at alle lærere og sykepleiere samles i yrkesfeltet akademiske yrker. Tidligere var mange også gruppert i yrkesfeltet høyskoleyrker.

En annen endring er at detaljeringsgraden av ulike operatøryrker i industrien er redusert. I tillegg har det har kommet til flere nye yrkesgrupper, blant annet innenfor IKT, helse og kontor.

For 1. kvartal 2011 er yrke kodet både etter gammel (STYRK) og revidert yrkesstandard (STYRK-08). På grunnlag av denne dobbeltkodingen har vi beregnet overgangsnøkler mellom gammel og ny standard. Tallene for STYRK (gammel standard) er beregnet på denne måten, og tabellen under viser at utslaget av å samle alle lærere og sykepleiere på yrkesfelt 2, akademiske yrker, blir stort. De øvrige endringer vil i større grad ha en innvirkning når man ser på grupper innenfor de ulike yrkesfelt.

Forskjeller mellom gammel og ny standard

Den reviderte standarden resulterer i noe færre ledere. Det skyldes i hovedsak at ledere av små butikker/kiosker er blitt flyttet til yrkesfeltet salgs- og serviceyrker. Høyere tall for akademiske yrker og lavere tall for høyskoleyrker skyldes som nevnt at alle lærere og sykepleiere er blitt flyttet til gruppen akademiske yrker. Kontoryrker har fått en mer detaljert inndeling, uten at antallet samlet sett er blitt vesentlig endret. Antallet i yrkesfeltet salgs- og serviceyrker er redusert. Det skjer hovedsakelig som følge av at en del yrker er blitt flyttet til høyskoleyrker. Blant annet gjelder dette engrosselgere, helsesekretærer, ambulansepersonell og miljøarbeidere.

Det lavere tallet for håndverkere skyldes i hovedsak at arbeidslederne i bygg og anlegg, samt fotografer, er flyttet til høyskoleyrker. Flyttingen av arbeidsledere har også medført til et lavere tall for gruppen operatører, sjåfører mv. For gruppen andre yrker skyldes det lavere tallet i hovedsak at renholdsledere er flyttet til salgs- og serviceyrker.

Endringstall og statistisk usikkerhet

Som nevnt kan ikke tall for sysselsatte etter den reviderte yrkesstandarden sammenlignes direkte med tidligere tall, som er basert på den gamle standarden. Dobbeltkodingen av yrke etter både revidert og gammel standard for 1. kvartal 2011 gir imidlertid et bilde av utslaget på tallene ved skifte av standard. Det viser seg for eksempel at særlig tallene for ledere etter gammel standard viser en usannsynlig sterk vekst, 23 000 fra 1. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011. Økningen er signifikant større enn null, altså utenfor feilmarginen. Det er imidlertid en betydelig statistisk utvalgsusikkerhet knyttet til størrelsen på dette endringstallet. Tilfeldigheter ved sammensetningen av utvalget over tid har trolig medført at tallet på ledere for 2010 i noen grad er blitt for lavt estimert, mens tallet for 2011 i noen grad er blitt for høyt estimert. Økt frafall i undersøkelsen kan også ha bidratt i samme retning.

Tabeller:

• Tabell 1. Sysselsatte, etter yrke og kjønn (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. 1 000
• Tabell 2. Sysselsatte, etter yrke og kjønn (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. Prosent
• Tabell 3. Sysselsatte, etter kjønn og yrke (4-siffernivå). Årsgjennomsnitt 2011. 1 000 (Rettet 27.04.2012)
• Tabell 4. Sysselsatte, etter yrke og heltid/deltid (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. Prosent
• Tabell 5. Sysselsatte, etter kjønn, alder og yrke (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. 1 000
• Tabell 6. Sysselsatte, etter næring og yrke. Årsgjennomsnitt 2011. 1 000
• Tabell 7. Sysselsatte, etter kjønn, fylke og yrke (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte, etter yrke i privat sektor og offentlig foretak og offentlig forvaltning (AKU). Årsgjennomsnitt 2011. 1 000 (Oppdatert 13.9.2012)