4164_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/arkiv
4164
Nedgangen i gjeldsveksten fortsetter
statistikk
2009-01-07T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K2november 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgangen i gjeldsveksten fortsetter

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) falt til 10,9 prosent ved utgangen av november, ned fra 11,9 prosent ved utgangen av måneden før. Både kommunene, husholdningene og de ikke-finansielle foretakene reduserte sin gjeldsvekst.

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 864 milliarder kroner ved utgangen av november. Tolvmånedersveksten falt videre denne måneden slik den har gjort siden mars i fjor. Tolvmånedersveksten var 7,5 prosent, mot 8,2 prosent ved utgangen av oktober. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært så lav siden oktober 1999.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst

Fallende gjeldsvekst for foretakene

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld økte til 1 202 milliarder kroner ved utgangen av november. Tolvmånedersveksten fram til utgangen av november var 17,4 prosent, en nedgang fra 19,1 prosent ved utgangen av måneden før.

Omregnet til årlig vekstrate steg foretakenes bruttogjeld med 13,2 prosent i perioden september-november sett i forhold til de tre foregående månedene. En måned tidligere var denne størrelsen 12,8 prosent. At denne vekstraten, kalt vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt, er lavere enn tolvmånedersveksten, er en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil falle videre.

Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten fortsatt holder seg oppe

De endrede konjunkturutsiktene har bidratt til at etterspørselen etter nye lån er blitt dempet utover høsten. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn sin kredittpraksis overfor sine kunder. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til gjelden holder seg høy.

Kredittkildenes vekstrater påvirkes av porteføljeflyttinger

Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 284 milliarder kroner ved utgangen av november var 66 prosent banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum falt fra 5,5 prosent i oktober til 3,1 prosent i november, mens årsveksten i kredittforetakenes utlån gikk opp fra 62 prosent til 64,4 prosent i samme periode. Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med endringer i regelverket for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån og bankenes adgang til å skaffe seg likviditet via slike obligasjoner.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 
 Juni 2008Juli 2008August 2008September 2008Oktober 2008November 2008
 
12 md. total13,212,912,312,111,910,9
3 md. glidende gjennomsnitt total11,010,29,68,98,7 
12 md. husholdninger9,99,49,18,88,27,5
12 md. ikke-finansielle foretak20,320,319,018,919,117,4
 

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen