Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Fortsatt nedgang i foretakenes gjeldsvekst
Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) falt til 9,7 prosent ved utgangen av januar, ned fra 10,1 prosent ved utgangen av måneden før. Både husholdningene og de ikke-finansielle foretakene trakk gjeldsveksten ned.
De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld økte til 1 204 milliarder kroner ved utgangen av januar. Tolvmånedersveksten fram til utgangen av januar var 14,1 prosent, en nedgang fra 14,9 prosent ved utgangen av måneden før.
Omregnet til årlig vekstrate steg foretakenes bruttogjeld med 9,9 prosent i perioden november - januar sett i forhold til de tre foregående månedene. En måned tidligere var denne størrelsen 10,0 prosent. Når denne vekstraten, kalt vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt, er lavere enn tolvmånedersveksten, er det en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil falle ytterligere. Månedsveksten omregnet til årsrate var imidlertid så høy som 11,4 prosent, mot 1,7 prosent i desember.
Fortsatt nedgang i husholdningenes gjeldsvekst
Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 872 milliarder kroner ved utgangen av januar. Tolvmånedersveksten falt også denne måneden slik den har gjort siden mars 2008. Tolvmånedersveksten var 6,8 prosent, mot 7,1 prosent ved utgangen av desember. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært lavere siden august 1999.
Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten kan overvurderes
De endrede konjunkturutsiktene har bidratt til at etterspørselen etter nye lån er blitt dempet utover høsten i fjor. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn sin kredittpraksis overfor sine kunder. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til at gjelden holder seg høy.
Kredittkildenes vekstrater påvirkes av den finansielle krisen
Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 309 milliarder kroner ved utgangen av januar var 65,0 prosent banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum falt videre fra 2,3 prosent i desember til 1,8 prosent i januar, samtidig som årsveksten i kredittforetakenes utlån gikk ned fra 58,1 prosent til 55,2 prosent i samme periode.
Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med endringer i regelverket for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån og bankenes adgang til å skaffe seg likviditet via slike obligasjoner. Ser en de to kredittkildene under ett, var utlånsveksten 9,9 prosent ved utgangen av januar, mot 10,5 prosent ved utgangen av måneden før.
Den lave veksten i publikums obligasjonsgjeld som har vært observert gjennom hele 2008 (-4,2 prosent ved utgangen av desember) fortsatte i januar i 2009. I januar var tolvmånedersveksten -1,5 prosent. Veksten i sertifikatgjelden har imidlertid tatt seg kraftig opp de siste månedene, og var på 60,4 prosent ved utgangen av januar.
August 2008 | September 2008 | Oktober 2008 | November 2008 | Desember 2008 | Januar 2009 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
12 md. total | 12,3 | 12,1 | 12,0 | 10,9 | 10,1 | 9,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
3 md. glidende gjennomsnitt total | 9,9 | 9,1 | 8,4 | 7,3 | 7,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
12 md. husholdninger | 9,1 | 8,8 | 8,2 | 7,3 | 7,1 | 6,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
12 md. ikke-finansielle foretak | 19,0 | 18,9 | 19,1 | 17,4 | 14,9 | 14,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld. |
Tabeller
Statistikken publiseres nå som Kredittindikator.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42