4156_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/arkiv
4156
Kraftig nedgang i foretakenes gjeldsvekst
statistikk
2009-04-30T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K2mars 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig nedgang i foretakenes gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) avtok til 8,8 prosent ved utgangen av mars, ned fra 9,4 prosent ved utgangen av måneden før. Det var de ikke-finansielle foretakene som trakk gjeldsveksten ned.

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld var 1 212 milliarder kroner ved utgangen av mars. Tolvmånedersveksten var da 11,2 prosent, en nedgang fra 13,2 prosent ved utgangen av måneden før. Månedsveksten omregnet til årsrate var negativ i mars, -2 prosent. Dette er den laveste månedsveksten målt for foretakene siden mars 2004.

Omregnet til årlig vekstrate steg foretakenes bruttogjeld med 7,6 prosent i perioden januar-mars, sett i forhold til de tre foregående månedene. Denne størrelsen var 9,2 prosent en måned tidligere. Når denne vekstraten, kalt vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt, er lavere enn tolvmånedersveksten, er det en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil avta ytterligere.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst

Husholdningenes gjeldsvekst uendret

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 894 milliarder kroner ved utgangen av mars. Tolvmånedersveksten var ved samme tidspunkt 6,7 prosent, noe som er på samme nivå som måneden før. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært lavere siden august 1999.

Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten kan overvurderes

De endrede konjunkturutsiktene bidro til at etterspørselen etter nye lån ble dempet utover høsten i fjor. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn kredittpraksisen overfor kundene sine. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til at gjelden holder seg høy.

Kredittkildenes vekstrater påvirkes av den finansielle krisen

Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 345 milliarder kroner ved utgangen av mars var nesten to tredeler banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum avtok videre fra -0,2 prosent i februar til -1,5 prosent i mars. Samtidig gikk årsveksten i kredittforetakenes utlån opp fra 63,2 til 64,7 prosent.

Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med bankenes adgang til å skaffe seg likviditet gjennom obligasjoner med forttrinnsrett. Ser en de to kredittkildene under ett, var utlånsveksten 8,5 prosent ved utgangen av mars, mot 9,3 prosent ved utgangen av måneden før.

Den positive veksten i publikums obligasjonsgjeld fra forrige måned fortsatte i mars. Ved utgangen av denne måneden var tolvmånedersveksten 9,1 prosent, opp fra 5,1 prosent i februar. Vi må tilbake til august 2007 for å finne høyere vekst. Veksten i sertifikatgjelden økte også, fra 53 prosent i februar til 55,4 prosent ved utgangen av mars.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 
 Oktober 2008November 2008Desember 2008Januar 2009Februar 2009Mars 2009
 
12 md. totalt12,010,910,29,99,48,8
3 md. glidende gjennomsnitt totalt8,57,57,57,57,8 
12 md. husholdninger8,27,47,26,86,76,7
12 md. ikke-finansielle foretak19,117,415,214,613,211,2
 

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen