Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Gjeldsveksten avtar fortsatt
Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) avtok til 8 prosent ved utgangen av april, ned fra 8,8 prosent ved utgangen av måneden før. Både kommunene, husholdningene og de ikke-finansielle foretakene reduserte sin gjeldsvekst.
De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld var 1 211 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten var da 9,2 prosent, en nedgang fra 11 prosent ved utgangen av måneden før. Sesongjustert månedsvekst omregnet til årsrate var i april negativ for andre måned på rad, -1,5 prosent.
Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet 1 for foretakenes bruttogjeld var 3,1 prosent i perioden februar - april, sett i forhold til de tre foregående månedene. Denne størrelsen har ikke vært lavere siden juni 2004. Når denne vekstraten er lavere enn tolvmånedersveksten, er det en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil avta ytterligere.
Lavere gjeldsvekst for husholdningene
Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 905 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten fram til samme tidspunkt var 6,6 prosent, ned fra 6,7 prosent fra måneden før. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært lavere siden august 1999.
Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten kan overvurderes
De endrede konjunkturutsiktene bidro til at etterspørselen etter nye lån ble dempet utover høsten i fjor. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn kredittpraksisen overfor kundene sine. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng, bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til at gjelden holder seg høy.
November 2008 | Desember 2008 | Januar 2009 | Februar 2009 | Mars 2009 | April 2009 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
12 md. total | 10,9 | 10,2 | 9,9 | 9,3 | 8,8 | 8,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
3 md. glidende gjennomsnitt total | 7,4 | 7,5 | 7,5 | 7,7 | 6,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
12 md. husholdninger | 7,4 | 7,2 | 6,8 | 6,7 | 6,7 | 6,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
12 md. ikke-finansielle foretak | 17,3 | 15,3 | 14,4 | 12,9 | 11,0 | 9,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
Kredittkildenes vekstrater påvirkes av den finansielle krisen
Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 353 milliarder kroner ved utgangen av april var nesten to tredeler banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum avtok videre fra -1,6 prosent i mars til -1,7 prosent i april. Kredittforetakenes utlån avtok også i april, og årsveksten gikk dermed ned fra 64,7 til 56,8 prosent.
Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med bankenes adgang til å skaffe seg likviditet gjennom obligasjoner med fortrinnsrett. Ser en de to kredittkildene under ett, var utlånsveksten 7,6 prosent fram til utgangen av april, mot 8,5 prosent fram til utgangen av måneden før.
Den positive veksten i publikums obligasjonsgjeld fra forrige måned fortsatte i april. Fram til utgangen av denne måneden var tolvmånedersveksten 11,3 prosent, opp fra 9,1 prosent i mars. Vi må tilbake til juli 2007 for å finne høyere vekst. Veksten i sertifikatgjelden ble redusert fra 55,4 prosent i mars til 38,4 prosent ved utgangen av april.
K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld. |
1 Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) i siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.
Tabeller
Statistikken publiseres nå som Kredittindikator.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42