107885_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/obligasjoner/aar
107885
Høyere gjeld til større markedsverdi
statistikk
2013-06-10T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
obligasjoner, Obligasjonar og sertifikat, emisjonar, obligasjonsgjeld, sertifikatgjeld, verdipapirlånVerdipapirmarkeder, Bank og finansmarked
false

Obligasjonar og sertifikat2012

Statistikken Obligasjonar og sertifikat er frå mai 2016 slått saman med statistikken Verdipapirer registrert i VPS til ein ny statistikk, Verdipapirer

Årstala inneheld opplysningar særskilt om obligasjonar. 

Innføring av ny sektorgruppering har ført til brot i statistikken. Nye tabellar inneheld tal frå og med mars 2012.

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Høyere gjeld til større markedsverdi

Gjelden fra obligasjoner som er emittert i Norge, har nesten fordoblet seg på fem år. Ved utgangen av 2012 var den pålydende verdien av utestående gjeld 12 prosent større enn ved utgangen av 2011. Markedsverdiene har vokst ytterligere, og har vært størst de siste to årene.

Obligasjoner utstedt i Norge. Emisjoner i pålydende verdi og obligasjonsgjeld i pålydende verdi og markedsverdi. Milllioner kroner1
EmisjonerObligasjonsgjeld i pålydende verdiObligasjonsgjeld i markedsverdi
1Kilde: Verdipapirsentralen
2012371 7371 514 6091 541 616
2011294 6711 357 2211 365 415
2010261 9731 290 1101 283 251
2009492 1861 220 4471 211 973
2008286 037933 816883 242
2007225 691775 403779 124
2006253 450732 784746 813
2005151 880594 369624 208
2004126 901535 230566 076
2003124 407520 294544 583
2002131 596475 482472 825

I Norge ble det emittert obligasjoner for i alt 372 milliarder kroner i 2012. Dette er en vekst i emisjonsvolumet på 26 prosent sammenliknet med 2011. Samtidig ble det foretatt nedbetalinger av obligasjonslån for til sammen 210 milliarder kroner.

Kredittforetak låner mer enn andre

Kredittforetakene tok opp mest obligasjonslån i Norge i 2012, med et lånebeløp på 90,3 milliarder kroner. Bankene tok opp det nest største lånebeløpet, på 82,3 milliarder kroner. Det tredje største lånebeløpet, 64,0 milliarder kroner, ble tatt opp av stats- og trygdeforvaltningen. Som tidligere tok også utlendinger opp en betydelig andel lån i Norge, 60,6 milliarder kroner.

Fortsatt vekst i obligasjonsgjelden, men om lag samme fordeling på låntakere som tidligere

Ved utgangen av 2012 var samlet pålydende verdi av den innenlandske obligasjonsgjelden på 1 514,6 milliarder kroner. Dette er 12 prosent mer enn obligasjonsgjelden som var registrert ved utgangen av 2011.

Obligasjonsgjelden er i stor grad fordelt på de samme låntakerne som tidligere. Kredittforetakene og bankene sto for de største andelene av obligasjonsgjelden, med henholdsvis 34 og 20 prosent ved utgangen av 2012. Statsforvaltningen hadde den tredje største andelen av obligasjonsgjelden ved utgangen av 2012, 18 prosent. Utlendingenes andel av den samlede innenlandske gjelden var på vel 12 prosent.

Vekst i markedsverdier siste to år

Mens markedsverdien på obligasjoner som er emittert i Norge gjennomgående var lavere enn pålydende verdi i 2008-2010, har det vært motsatt siden 2011. Ved utgangen av 2012 var markedsverdien av samlet innenlandsk obligasjonsgjeld 102 prosent av pålydende verdi, mot 101 prosent ved utgangen av 2011. Markedsverdiene var gjennomgående høyere enn de pålydende verdiene på obligasjoner utstedt av offentlig forvaltning, offentlige kontrollerte foretak, banker og utlendinger, mens de var noe lavere for andre obligasjoner.

Tabell: Obligasjonslån utstedt i Norge per 31. desember 2012 (xls-fil)

Institusjonell sektorgruppering 2012 Åpne og lesLukk

Den institusjonelle sektorgrupperingen er revidert. Det er innført nye firesifrede sektorkoder, og definisjonene av enkelte sektorer i grupperingen er endret. Den reviderte sektorgrupperingen vil være innlemmet i de norske statistikksystemene i løpet av året.

For statistikken obligasjonar og sertifikat ble den nye institusjonelle sektorgrupperingen innført fra og med januar 2012. For årsstatistikken Obligasjoner er den innført fra og med 2012.

En av de viktigste endringene i den nye sektorgrupperingen er at avgrensingen mellom finansiell og ikke-finansiell sektor endres slik at finansiell sektor øker i omfang. I tillegg er det etablert noen nye finansielle sektorer, blant annet investeringsselskaper og aktive eierfond/PE-fond og finansielle holdingselskaper.

Rekkefølgen på sektorene er endret i tråd med rekkefølgen etter internasjonal standard.

Innføring av den nye sektorgrupperingen fører til brudd i statistikken. De nye tabellene vil inneholde tallgrunnlag fra 2012 og fremover. Eldre tabeller vil ikke bli oppdatert med nye tidsserier.