Finansforetak, balanser, desember 2007

Bankene finansierer sin virksomhet ved hjelp av en rekke ulike kilder. De to viktigste langsiktige finansieringskildene er kundeinnskudd og obligasjonslån. Kundenes innskudd regnes normalt som den sikreste, billigste og mest stabile av disse finansieringskildene. Et alternativ til å finansiere utlånene med langsiktige finansieringskilder, som innskudd og obligasjonslån, er å benytte markedet for kortsiktig finansiering, pengemarkedet, som består av blant annet sertifikatlån, interbanklån og lån fra Norges Bank.

Økt innskuddsdekning og redusert obligasjonsgjeld i desember

I desember 1996 var bankenes totale innskuddsdekning på 85 prosent, det vil si at 85 prosent av utlånsvolumet var finansiert med innskudd. I desember i fjor var den totale innskuddsdekningen på 64 prosent, en reduksjon på 21 prosentpoeng fra 1996, men en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med måneden før. Både innskuddsdekningen på utlån til ikke-finansielle foretak og på utlån til husholdninger økte, og var på henholdsvis 71 og 51 prosent. Dette representerer en økning på nær 3 prosentpoeng for foretakslånene og 1 prosentpoeng for husholdningslånene fra november 2007. Bankenes obligasjonsgjeld var 476 milliarder kroner ved utgangen av desember 2007, en reduksjon på over 8 milliarder kroner fra foregående måned.

Økt sertifikatgjeld skyldes internasjonal finansuro

Å låne i pengemarkedet fremfor langsiktig finansiering gjennom innskudd eller obligasjonslån er normalt en mindre gunstig finansieringsform for bankene. Den kanskje viktigste årsaken til dette er at bankenes utlån normalt har noe lengre løpetid enn pengemarkedslån, og for å redusere risikoeksponeringen kan det være en fordel med mer lik løpetid på innlån og utlån. Kreditt- og likviditetsuroen som karakteriserte finansmarkedene i siste halvdel av fjoråret, førte imidlertid til at det ble dyrere og vanskeligere for bankene å hente inn langsiktig finansiering via obligasjonslån. Desembertallene kan tyde på at mange banker ikke hadde noe annet valg enn å ty til kortsiktige sertifikatlån i stedet, i påvente av bedre markedsforhold. Bankenes sertifikatgjeld var ved utgangen av desember i fjor 135 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på nær 23 milliarder kroner fra foregående måned, og en økning på 60 milliarder sammenlignet med desember 2006. Bankene økte også sine lån i Norges Bank i siste måned av fjoråret. Disse lånene økte med over 11 milliarder fra november til desember 2007. Interbanklån hadde derimot en reduksjon på 12 milliarder, men dette er sammenlignet med rekordmåneden november 2007. Bankenes beholdning av interbanklån var i desember 2007 på 571 milliarder, det nest høyeste nivået noensinne.