Banker og kredittforetak

Oppdatert: 28. juni 2024

Neste oppdatering: 5. august 2024

Innskudd fra husholdninger
Innskudd fra husholdninger
Mai 2024
1 686 042
millioner kroner
Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kroner
Banker og kredittforetak, utvalgte tall fra balansen. Millioner kroner
April 2024Mai 2024
Banker
Utlån til husholdninger1 678 4361 682 534
Utlån til industrien107 815108 145
Innskudd fra husholdninger1 683 6201 686 042
Boligsparing for ungdom (BSU)46 92646 492
Kredittforetak
Utlån til husholdninger2 094 5642 110 449
Utlån til industrien2 2442 268
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
    Bankenes utlån etter næring. Millioner kroner
    Februar 2024Mars 2024April 2024Mai 2024
    Alle næringer1 901 6931 910 8051 914 5941 909 247
    Jordbruk og tilknyttede tjenester65 21964 63365 61866 577
    Skogbruk og tilknyttede tjenester4 0184 1144 0874 207
    Fiske og fangst53 38653 66754 15153 679
    Fiskeoppdrett og klekkerier53 19753 86355 46255 192
    Bergverksdrift og utvinning7 1557 5907 3037 760
    Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass1 0311 0321 0651 025
    Utvinning av råolje og naturgass4 5744 8154 3614 210
    Industri103 188106 478107 815108 145
    Bygging av skip og båter6 3096 7335 3535 880
    El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning61 82758 46459 67261 878
    Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet10 59610 90010 72410 948
    Utvikling av byggeprosjekter173 357171 476172 614172 940
    Bygge- og anleggsvirksomhet ellers51 35153 68752 23153 336
    Varehandel, reparasjon av motorvogner104 202106 062104 843102 919
    Utenriks sjøfart og rørtransport48 22148 37950 46745 861
    Transport ellers og lagring62 86364 36262 72461 434
    Overnattings - og serveringsvirksomhet22 39822 53123 01922 920
    Informasjon og kommunikasjon23 42122 97424 30724 373
    Omsetning og drift av fast eiendom834 499835 746832 941830 941
    Faglig og finansiell tjenesteyting120 633122 639126 424126 998
    Forretningsmessig tjenesteyting41 97042 08341 75539 943
    Tjenesteytende næringer ellers48 27848 57647 65848 080
    Standardtegn i tabeller
  • Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner
    Bankenes utlån etter type til husholdninger. Millioner kroner1
    Februar 2024Mars 2024April 2024Mai 2024
    Rammelån med pant i bolig197 920198 055196 168197 673
    Rammelån med pant i næringseiendom14 65514 70315 22915 932
    Rammelån med annen pant11 40310 96710 69210 480
    Kredittkort24 89625 34925 96027 086
    Factoring1 0721 0781 0631 106
    Leiefinansiering9 2458 9199 0068 980
    Andre rammelån uten pant12 67012 79812 83012 542
    Nedbetalingslån med pant i bolig1 223 6231 219 2561 214 1251 214 164
    Nedbetalingslån med pant i næringseiendom67 60367 70068 53869 560
    Nedbetalingslån med annen pant90 40590 33490 86291 411
    Nedbetalingslån uten pant37 76737 87938 98038 689
    Gjenkjøpsavtale3 4513 0633 0823 051
    1Utlån i denne tabellen omfatter brutto balanseført verdi.
    Standardtegn i tabeller
  • Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
    Husholdningenes innskudd etter type. Millioner kroner
    Februar 2024Mars 2024April 2024Mai 2024
    Totale innskudd1 665 7161 674 7471 683 6201 686 042
    Transaksjonsinnskudd1 344 9291 353 2511 363 7731 368 921
    Innskudd med kort bindingstid234 845238 243239 826239 713
    Innskudd med lang bindingstid27 06125 04923 20821 663
    Skattetrekkskonti411305470432
    Innskudd knyttet til pensjonsavtaler/sparing371372368376
    Boligsparing for ungdom (BSU)47 40847 26046 92646 492
    Innskudd bundet til andre formål10 69210 2679 0498 446
    Standardtegn i tabeller
  • Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
    Finansforetakenes utlån etter sektor. Millioner kroner
    Februar 2024Mars 2024April 2024Mai 2024
    Banker
    Ikke-finansielle foretak1 723 2591 730 9361 733 4271 725 636
    Finansielle foretak571 069554 362553 732577 579
    Offentlig forvaltning13 71119 40413 01818 828
    Ideelle organisasjoner13 32813 11713 14713 663
    Husholdninger1 686 7311 682 1511 678 4361 682 534
    Utlandet855 198679 511976 658973 642
    Finansieringsselskap1
    Ikke-finansielle foretak..83 972..
    Finansielle foretak..319..
    Offentlig forvaltning..2 372..
    Ideelle organisasjoner..280..
    Husholdninger..89 726..
    Utlandet..18 332..
    Kredittforetak
    Ikke-finansielle foretak50 04450 44150 36250 395
    Finansielle foretak20 80526 05631 74727 711
    Offentlig forvaltning360 312360 317357 908360 376
    Ideelle organisasjoner926932881912
    Husholdninger2 071 8992 081 9852 094 5642 110 449
    Utlandet4 7367 0435 6986 227
    Statlige låneinstitutter
    Ikke-finansielle foretak36 65336 75836 66636 855
    Finansielle foretak26262626
    Offentlig forvaltning108 165114 012114 372114 472
    Ideelle organisasjoner12 32912 31612 28112 427
    Husholdninger302 740303 923304 630305 754
    Utlandet3 6943 6943 6943 694
    1Rapporterer kvartalsvis
    Standardtegn i tabeller
  • Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
    Hovedstørrelser fra bankenes resultat. Millioner kroner
    1. kvartal 20211. kvartal 20221. kvartal 20231. kvartal 2024
    Sum renteinntekter og lignende inntekter27 37532 27973 535102 244
    Sum rentekostnader og lignende kostnader6 4869 61942 63270 547
    Netto renteinntekter20 88922 65930 90331 698
    Sum inntekter40 85843 25385 553116 775
    Sum kostnader22 08125 77160 66889 728
    Resultat før tap18 77817 48224 88527 048
    Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer1 2771501642 047
    Konstaterte tap på utlån3 8552 8811 096735
    Resultat før skatt17 50117 33224 72125 001
    Skattekostnad3 6813 4725 5605 597
    Resultat før andre inntekter og kostnader13 82013 86019 16119 403
    Andre inntekter og kostnader før skatt5601 963291 032
    Skatt på andre inntekter og kostnader-133-209-21-266
    Totalresultat14 24715 61419 16920 169
    Standardtegn i tabeller
  • Innskudd etter fylke. Millioner kroner
    Innskudd etter fylke. Millioner kroner
    2020202120222023
    Viken (2020-2023)563 590640 130660 989666 776
    Oslo716 991809 078805 781791 669
    Innlandet168 452175 901180 833188 253
    Vestfold og Telemark (2020-2023)160 973175 336185 355185 106
    Agder124 536137 004141 958144 055
    Rogaland263 636282 593356 740347 243
    Vestland308 086331 530353 950367 979
    Møre og Romsdal123 660131 694136 791142 342
    Trøndelag - Trööndelage208 960229 148240 688243 467
    Nordland - Nordlánnda103 820117 619124 093123 492
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)97 905102 592108 186108 543
    Andre9509731 087955
    Standardtegn i tabeller
  • Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
    Bankenes utlån etter fylke. Millioner kroner
    2020202120222023
    Viken (2020-2023)569 474597 981636 615659 139
    Oslo962 7891 144 6551 298 1361 292 508
    Innlandet161 398163 374171 990181 593
    Vestfold og Telemark (2020-2023)176 447184 931195 389193 971
    Agder145 058144 646148 762157 645
    Rogaland292 970293 252300 881315 543
    Vestland357 158379 850384 167405 682
    Møre og Romsdal172 487181 116193 178200 328
    Trøndelag - Trööndelage305 808321 638350 585363 979
    Nordland - Nordlánnda129 616136 506143 119144 984
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)114 613121 407125 688121 468
    Andre1 046513447493
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 21. januar 2022.

Balanseregnskapet, måned og år
Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt.

Resultatregnskapet, kvartal
Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i løpet av regnskapsperioden. Kvartalsvis presenteres dataene som akkumulerte tall fra årsskiftet.

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og (art (i resultatregnskapet))

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i ensartede hovedgrupper: Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor (i balanseregnskapet)
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk. For nærmere beskrivelse av sektorgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.

Debitor- og kreditornæring (i balanseregnskapet)
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet. For nærmere beskrivelse av næringsgruppering, se veiledningen på innrapporteringssiden.

Inntekts- og kostnadsarter (i resultatregnskapet)
Inntekter og kostnader deles inn etter art basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Navn: Banker og kredittforetak
Emne: Bank og finansmarked

5. august 2024

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Hele landet.

Månedlig balanse publiseres 5 uker etter, kvartalsresultat 8 uker etter og årlig aggregerte fylkesfordelte utlån og innskudd 6 måneder etter rapportperioden.

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Ikke relevant

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner et grunnlag for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsgrunnlag for både penge- og kredittpolitikk. I tillegg inngår dataene i kredittindikator- og pengemengdestatistikken, samt i nasjonal- og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene benyttes direkte i internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Regnskapsrapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank.

Statistikken brukes som input i andre statistikker, samt analyse og tilsyn. De viktigste brukere utover SSB er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper, samt i internasjonal rapportering.

Ikke relevant

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics". Statistikken er også tilpasset flere av oppdateringene som er gjort i disse standardene.

Statistikken fra finansinstitusjonene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven).

Følgende er relevant for statistikken:

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Statistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, bankene, de statlige låneinstituttene, kredittforetakene og finansieringsselskapene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet).

Statistikken er basert på avstemte regnskapsdata fra finansinstitusjonene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsdataene. Alle data innrapporteres via Altinn. Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i Statistisk sentralbyrå kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende.

Ikke relevant
Ikke relevant

Endringer i regnskapslov og forskrifter
Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan forekomme ved endringer i regnskapslov og i de forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene.

Strukturendringer i finanssektoren
Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner, fisjoner, omklassifiseringer og porteføljeflyttinger hvert år. De fleste av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Utlånsforskriften
Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og da et mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsnedskrivninger. Forskriften er tilpasset IFRS og Norsk Regnskapsstandard, og påvirker utlånstidsseriene i begrenset grad. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen. Eksempelvis ble rammelån med pant i bolig skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006 og førte til en reduksjon i nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Obligasjoner med fortrinnsrett
I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. OMF er obligasjoner utstedt i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller i annen fast eiendom. Disse obligasjonene har fortrinnsrett før annen gjeld og kalles ofte boligobligasjoner fordi de gis med pant i en boliglånsportefølje.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten låner ut statspapirer til bankene med sikkerhet i, eller i bytte mot OMF. Bankene kan erverve OMF enten i markedet eller direkte fra kredittforetak som er autorisert til å utstede OMF.

Etter åpningen for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett og lanseringen av tiltakspakken, har en rekke nye kredittforetak blitt etablert, og større låneporteføljer har blitt flyttet mellom banker og kredittforetak.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken
I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør at sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis, og før og etter mai 2010 på årsbasis, er vanskelig for flere næringer.

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger fordeles etter næring og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Endring i innskuddsspesifikasjoner
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanse-rapporteringen. Enkelte innskuddsserier fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Se artikkelen Omlegging av pengemengdestatikken for mer detaljer.

Tilpasning av Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til internasjonaleregnskapsstandarder (IFRS 9)
Fra og med januar 2018 ble det gjennomført en større omlegging av innrapporteringen som danner datagrunnlaget for statistikken. Dette innebar en utstrakt omstrukturering og definisjonsmessig omlegging av innrapporterte data som påvirket både fremstillingen av balanse og resultat, samt omfanget av enkelte objekter. Dette førte til brudd i enkelte tidsserier, noe som kan gjøre det utfordrende å sammenlikne data før og etter januar 2018. Se artikkelen Omlegging av bankstatistikken for mer detaljer.

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til regnskapsrapportene og til mottakere hos rapportørene og hos myndighetene

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korreksjonssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Det betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Kontakt