Pengemengde

Pengeutstedende sektor består av Norges Bank, banker og kredittforetak. I basispengemengden M0 består pengeutstedende sektor av Norges Bank.

Pengenøytral sektor består av statsforvaltningen, statlige låneinstitutt mv. og utlandet. I disse sektorene påvirkes pengemengdeobjektene i liten eller ingen grad av den økonomiske politikken, og derfor holdes sektorene utenfor pengemengden.

Pengeholdende sektor består av alle sektorer som ikke inngår i pengeutstedende eller pengenøytral sektor, det vil si publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak, ideelle organisasjoner og husholdninger) samt finansielle foretak som ikke er banker eller kredittforetak.

Basispengemengden M0 defineres som summen av norske sedler og mynt i omløp og bankenes, kredittforetakenes og øvrige pengeholdende sektorers innskudd i Norges Bank.

Det smale pengemengdebegrepet M1 defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt innestående beløp på transaksjonskonti i norske kroner og utenlandsk valuta. Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger.

M2 defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors innskudd i norske kroner og utenlandsk valuta på konti med oppsigelsesfrist opp til tre måneder eller avtalt løpetid opp til to år.

Det brede pengemengdebegrepet M3 defineres som summen av M2 og pengeholdende sektors beholdning av gjenkjøpsavtaler, unntatt oppgjørssentralers beholdninger, samt verdipapirer med løpetid inntil to år utstedt av pengeutstedende sektor.

Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i «Monetary and Financial Statistics Manual» (MFSM) og «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (se pkt. sammenheng med annen statistikk).

Pengemengdestatistikken publiseres etter to ulike grupperinger: kreditorsektor og pengemengdeobjekt. Kreditorsektor er en oppdeling av pengeholdende sektor i andre finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og husholdninger mv. Pengemengdeobjekter i statistikken er sedler og mynt, transaksjonsinnskudd, andre innskudd, obligasjoner og sertifikater samt gjenkjøpsavtaler.

Navn: Pengemengde
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig. Pengemengden publiseres om lag én måned etter referanseperiodens utløp.

Rapportering til det internasjonale pengefondet (IMF) via Special Data Dissemination Standard (SDDS) og til Bank for International Settlements (BIS).

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk Sentralbyrå.

Pengemengdestatistikken brukes som beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Statistikken ble etablert av Norges Bank i 1971 og lagt om til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000. Etter en gjennomgang av innhold og internasjonale standarder i 2014, ble pengemengdestatistikken endret til å inkludere pengemengdeaggregatet M3 med første publisering i september 2015.

Norge har sluttet seg til dataspredningsstandarden Special Data Dissemination Standard (SDDS) i det internasjonale pengefondet (IMF). Denne standarden forplikter Norge å publisere en detaljert oversikt over pengemengden.

Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med pengemengdestatistikken overført til SSB.

Pengepolitiske myndigheter, det vil si Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Andre brukere er finansmarkedet og forskningsinstitusjoner samt studenter.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publiseringsdato forhåndsvarsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene «System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og «European System of National Accounts 2010» (ESA 2010), samt retningslinjer for pengemengdestatistikk i IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for beholdning av sedler og mynt, innskudd og gjenkjøpsavtaler som statistikk for Finansforetak, balanser. Sertifikater og obligasjoner hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Ikke relevant.

Statistikken er avledet uten egne rådsdirektiv eller rådsforordninger fra EU.

Pengemengden er bygget opp av pengemengdeaggregatene M1, M2 og M3. Basispengemengden M0 har et annet omfang enn pengemengden. Se avsnittet om definisjoner for mer informasjon.

Data for pengeutstedende sektors balanser hentes fra Offentlig Rapportering for Banker og Finansieringsforetak (ORBOF-rapporteringen). Data for utstedte sertifikater og obligasjoner er basert på statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Ved beregning av valutakursomvurderinger benyttes offisielle valutakurser fra Norges Bank og informasjon om valutasammensetningen av pengeholdende sektors innskudd i banker fra BIS-undersøkelsen (rapport 13). Valutakursomvurderinger oppdateres kvartalsvis.

Statistikken har totaltelling.

I 2007 overtok Statistisk sentralbyrå ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak fra Norges Bank. Innsamling av data går via ORBOF-rapporteringen. Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Endringer av betydning informeres om i publiseringen.

Fokus i pengemengden er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Ved sesongjustering av dataseriene for pengemengden benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Det er kun beholdninger i det øverste aggregatet i pengemengden (M3) som sesongjustertes. For dette aggregatet publiseres det sesongjusterte serier fordelt etter pengeholdende sektor, husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuner og andre finansielle foretak.

Ikke relevant.

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Transaksjoner og vekstberegninger korrigeres for brudd i tidsseriene, se avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger.

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS (International Financial Reporting Standards) medførte en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. For pengemengden innebar det at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer nå føres på underliggende finansobjekt. Omfanget av innskuddene i pengemengden er altså noe endret, og fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Omlegging av pengemengdestatistikken i 2015

Beholdningene, transaksjonene og vekstratene i pengemengden ble endret som følge av omleggingen av pengemengdestatistikken i 2015. I det nye rammeverket for pengemengdestatistikken inngår M3 som hovedaggregat i pengemengden. M1 og M2 er videreført som delmengder.

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanserapporteringen og det oppsto et brudd i beholdningsserier der innskudd inngikk. Beholdningstall fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Som følge av ny innskuddsavgrensning ble alle transaksjonsberegninger i perioden april 2015 bruddkorrigert. Vekstserier er dermed sammenlignbare tilbake til januar 2009.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Pengemengdestatistikken avledes hovedsakelig av data fra finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i disse dataene vil også slå ut i pengemengdestatistikken, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene.

For pengemengdestatistikken er svarprosenten 100 prosent, varians og skjevhet er derfor ikke relevant.

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Spesielle hendelser og mønstre i hvordan folk og bedrifter disponerer sine penger kan skape sesongvariasjon som vanskeliggjør en direkte sammenligning av pengemengdetallene fra en måned til den neste. Et eksempel på dette er utbetaling av feriepenger i juni som hvert år skaper en sterk vekst i husholdningenes pengemengde fra mai til juni. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for pengemengden M3, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I pengemengdestatistikken publiseres fem sesongjusterte serier; M3, M3-husholdninger, M3-ikke-finansielle foretak, M3-kommuneforvaltningen og M3-andre finansielle foretak. Beholdningen til hvert sektoraggregat sesongjusteres hver for seg og summeres opp til den samlede sesongjusterte beholdningen M3.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester. Modellen vurderes en gang i året, ved publisering av data for januar. Den holdes fast gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender. Revisjon av sesongjusterte data gjøres løpende ved hver publisering. Beholdninger oppdateres med eventuelle revisjoner for de siste 25 periodene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfaktorene beregnes løpende gjennom året. Modell, sesongfiltre og ekstremverdier vurderes en gang i året og holdes fast i minst ett år.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Ved hver publisering oppdateres siste 25 perioder med sesongjusterte beholdninger. Ved større revisjoner lenger tilbake i tid, oppdateres flere perioder etter behov.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering