Pengemengden gir et mål på beholdning av kontanter, likvide innskudd og enkelte likvide verdipapirer. Den største andelen er transaksjonsinnskudd fra husholdningene og ikke-finansielle foretak, som blir brukt til betalingsformål for forbruk og produksjon i økonomien.
Husholdninger
Husholdningenes pengemengde har i nominell verdi økt siden januar i år og var ved utgangen av mars 1 707 milliarder kroner. Sesongjustert beholdning var 1 720 milliarder kroner, opp fra 1 707 milliarder kroner i februar og opp fra 1 706 milliarder kroner i januar. Sesongjustert økte beholdningen med 9,2 prosent fra februar til mars, noe som er den høyeste sesongjusterte månedsveksten siden april 2023.
– Den største faktoren for utviklingen i husholdningenes pengemengde denne måneden var økningen i transaksjonsinnskudd. Det siste året har andelen bundne innskudd økt i husholdningenes pengebeholdning. De siste tre månedene har imidlertid denne utviklingen stoppet opp. Dette kan tyde på endret sparestrategi siden husholdningene ikke forventer ytterligere rentehevinger og at de dermed søker andre investeringsobjekter, sier førstekonsulent John Galleberg.
Ikke-finansielle foretak
Tolvmånedersveksten i pengemengden til ikke-finansielle foretak var -8,7 prosent ved utgangen av mars. Likevel har beholdningen økt med 34 milliarder kroner (nominell verdi) fra 1 063 milliarder kroner i februar til 1 097 milliarder kroner i mars.
– Transaksjonsinnskuddene til ikke-finansielle foretak varierer syklisk. Dette skyldes at foretakene må sette av tilstrekkelig med likvide midler til momsinnbetaling annenhver måned, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Kommuner
Pengebeholdningen til kommunene økte med 21 milliarder kroner fra februar til mars i år og er nå på omtrent 137 milliarder kroner i nominell verdi. 19 milliarder kroner av økningen er økte transaksjonsinnskudd, de meste likvide innskuddene som er tilgjengelig over natten.
Endring i datagrunnlaget
Fra og med mars ble noen selskaper flyttet sektor fra ‘Husholdninger mv.’ til ‘Andre finansielle foretak’. Som et resultat ble pengemengden til andre finansielle foretak noe høyere enn den ellers ville ha vært, samtidig som pengemengden for husholdningene ble noe lavere. Dette utgjorde cirka 5 milliarder kroner, eller 0,2 prosent av den totale pengemengden.