Sammenlignet med tilsvarende tall for juni er tolvmånedersveksten kraftig redusert da tolvmånedersveksten var på 5,8 prosent. På tross av reduksjonen fra juni til juli så er veksten likevel klart høyere enn i perioden før juni. Ved utgangen av juli var pengemengden 3 174 milliarder kroner (sesongjustert). Det har generelt vært større utslag i pengemengden i perioden etter mars 2020 enn i perioden før pandemien.
Restriksjonene som ble innført i samfunnet i forbindelse med pandemien, førte til «tvungen» sparing for husholdningene i 2020. I tillegg var det også store overføringer fra statsforvaltningen, som er definert som pengenøytral sektor og dermed ikke en del av pengemengden, til pengeholdende sektorer. Dette ga stor vekst i pengemengden i pandemiårene.
– Tilpassing til høyere renter har etter hvert redusert pengemengdeveksten og også gitt perioder med negativ vekst i de siste to årene, sier seniorrådgiver Jimmy Wong.
Mer bundne innskudd for husholdningene
Pengemengden deles inn flere aggregater kalt M0, M1, M2 og M3. Pengemengden M1 inkluderer kontanter og kun de mest likvide innskuddene som er tilgjengelig over natten (transaksjonsinnskudd). Pengemengden M2 inkluderer også andre innskudd som er bundet inntil 2 år eller har en oppsigelsesfrist på inntil 3 måneder. Pengemengden M3 inkluderer i tillegg til M2 også gjenkjøpsavtaler og likvide verdipapirer utstedt av banker og kredittforetak, men husholdninger eier lite av dette.
De siste to årene har husholdningene dreiet sin beholdning av penger fra de mest likvide plasseringene i M1 til mindre likvide innskudd som inngår i M2 og M3. Dette kommer fram i figur 2 som viser tolvmånedersveksten i pengemengden for husholdningene fordelt på M1 og M2, og i figur 3 som viser beholdningen i millioner kroner fordelt på M1 og M2.
I juli var tolvmånedersveksten i M1 for husholdningene 0,7 prosent, altså om lag uendret det siste året. Samtidig var den samlede tolvmånedersveksten i husholdningenes pengemengde M2 på 3,9 prosent. Siden den samlede veksten i husholdningenes pengemengde var klart høyere enn veksten i transaksjonsinnskudd, betyr det at husholdningene har bundet en større andel av sine innskudd det siste året. Dette skyldes at det er mer attraktivt å spare i bundne innskudd når rentene er høyere.
Publikum (pengeholdende sektor) deles inn i fire sektorer, husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuner og andre finansielle foretak. Husholdningene er den største sektoren i pengemengden og har om lag 55 % av den totale pengemengden. Husholdningene er også sektoren der svingningene er minst, noe som skyldes at sektoren består av svært mange, små aktører.
Brudd i vekst- og transaksjonsseriene
Sparebankstiftelser er en underkategori av finansstiftelser som er kjennetegnet ved at de er opprettet av sparebanker. Disse har vært klassifisert som ideelle foretak. Ideelle foretak er en del av husholdningssektoren i pengemengden. SSB har vurdert klassifiseringen på nytt og kommet fram til at sparebankstiftelsene skal klassifiseres på samme måte som andre finansstiftelser, og innskudd fra sparebankstiftelsene er flyttet til sektoren andre finansielle foretak. Bankene flyttet innskuddene i sin rapportering med virkning fra mars 2024. Vekst- og transaksjonsserier er korrigert for denne endringen i sektor, jf. om statistikken.