Tallene for juni viser en stor økning i pengebeholdningen, som økte med 40 milliarder kroner fra mai til juni i nominell verdi. Dette var et resultat av en økning på 64 milliarder i husholdningenes penger og en reduksjon på 23 milliarder i ikke-finansielle foretaks penger.
Sesongmønstre i pengemengden
Pengemengden er en statistikk som har klare sesongvariasjoner, og SSB publiserer derfor både sesongjusterte og ikke-sesongjusterte tall for pengemengden. Et av mønstrene er at hvert år i juni utbetales feriepenger til husholdningene. Dette øker husholdningenes pengemengde hvert år i juni, og i de sesongjusterte seriene korrigeres verdiene slik at disse kjente sesongeffektene tas ut. For pengemengdens del vil det da være lettere å sammenligne tall for mai og juni og å vurdere trenden i utviklingen.
Utbetaling av feriepenger er en overføring av penger fra virksomheter til husholdninger, noe som alt annet likt øker husholdningenes pengemengde og reduserer virksomhetenes pengebeholdning. Den store forskjellen mellom beløpene skyldes blant annet at ikke alle husholdninger får feriepengene utbetalt fra ikke-finansielle foretak.
Feriepengene til statsansatte kommer fra staten som arbeidsgiver. Staten er pr. definisjon ikke en del av pengemengdestatistikken, og overføringer fra staten til husholdningene vil derfor øke pengemengden, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Tolvmånedersveksten for husholdningenes pengemengde har økt det siste året. I juni hadde tolvmånedersveksten økt til 4,0 prosent.
Til tross for en stor nedgang i pengebeholdningen fra mai til juni, økte tolvmånedersveksten for ikke-finansielle foretak kraftig i juni til 8,7 prosent. Det innebærer en økning på 89 milliarder kroner fra juni 2023, valutafluktuasjon hensyntatt. Hovedårsaken til den kraftige veksten skyldtes at et rekordfall på 120 milliarder kroner for foretakene fra mai til juni 2023, ikke lenger er en del av beregningsgrunnlaget.