Finansforetak, balanser, juli 2009

Bankene finansierer sin virksomhet fra en rekke kilder, og kundenes innskudd regnes normalt som den sikreste, billigste og mest stabile av disse. Bankene er også avhengig av markedsfinansiering gjennom obligasjonslån, sertifikatlån, interbanklån og lån fra Norges Bank. Innskuddene som var 1 522 milliarder kroner ved utgangen av juli, utgjør nærmere 50 prosent av bankenes totale finansiering. Markedsfinansieringskildene var til sammen 1 533 milliarder kroner i samme periode.

Høy utenlandsk andel av markedsfinansieringen

De utenlandske finansieringskildene utgjør stadig en betydelig del av bankenes markedsfinansiering. Bankene påvirkes dermed direkte av situasjonen i de internasjonale kredittmarkedene.

Bankenes finansiering fra utlandet gjennom sertifikatlån, obligasjonslån og interbanklån utgjør over 75 prosent av deres totale markedsfinansiering. Tross en høy andel finansiering fra utenlandske kilder var juli den første måneden i 2009, bortsett fra april, der veksten økte. Finansieringen i utlandet økte med 1,5 prosent fra juni til juli og var 1 116 milliarder kroner ved utgangen av måneden. Det er den høyeste månedsveksten så langt i 2009. Bankenes finansiering fra norske kilder ble samtidig redusert med 0,6 prosent til 356 milliarder kroner ved utgangen av juli.

Interbanklån igjen på vei opp

Fra juni til juli økte bankenes totale interbanklån med 2,4 prosent. Ved utgangen av juli var bankenes totale interbanklån 820 milliarder kroner, en oppgang fra 802 milliarder kroner måneden før. Det er likevel lavere enn toppnoteringen på 861 milliarder kroner i februar i år. Interbanklån er med dette den nest mest betydningsfulle finansieringskilden til bankene. Deres viktigste fiansieringskilde er innskudd.

Størsteparten av interbanklånene er fra utlandet, og denne interbankgjelden var hele 741 milliarder kroner ved utgangen av juli 2009. Dette tilsvarer over 90 prosent av bankenes totale interbankgjeld. Den høye utenlandsandelen er til en viss grad lån fra utenlandske morselskap til utenlandskeide banker i Norge. Den utenlandske interbankgjelden økte med 3,2 prosent fra juni til juli. Det er den høyeste månedsveksten målt hittil i år. Interbanklånene fra norske kilder ble redusert med 4,7 prosent fra juni til juli. Siden en stor del av interbanklånene er i utenlandsk valuta, vil interbanklånene svinge med endringen i valutakursene mot norske kroner.

Sertifikatgjelden øker igjen

Ved utgangen av juli 2009 var bankenes totale sertifikatgjeld 125 milliarder kroner, en oppgang fra måneden før på over 4 milliarder kroner. Etter en periode med fall i sertifikatgjelden hittil i år økte gjelden dermed med 3,4 prosent fra juni til juli, hovedsakelig som følge av sertifikatemisjoner i utlandet.

For første gang siden desember 2008 økte i juli sertifikatgjelden i utlandet. Vi ser da bort fra en liten økning i april 2009. Månedsveksten var 4,2 prosent fra juni til juli, og gjelden var 104 milliarder kroner ved utgangen av måneden.

Den norske sertifikatgjelden falt med kun 0,2 prosent fra juni til juli, etter et fall på over 12 prosent fra mai til juni. Ved utgangen av juli var den norske sertifikatgjelden på 21 milliarder kroner. Dette er det laveste nivået siden juli 2007.

Liten nedgang i obligasjonsgjelden

Obligasjonslån er en viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Bankenes totale obligasjonsgjeld var 527 milliarder kroner ved utgangen av juli 2009. Denne gjelden falt 1,7 prosent fra juni til juli, etter en nedgang på 1,8 prosent måneden før. Obligasjonsgjelden lagt ut i Norge økte med 0,7 prosent fra juni til juli, mens obligasjonsgjelden lagt ut i utlandet ble redusert med 3,8 prosent i samme periode. Bankenes norske og utenlandske obligasjonsgjeld var dermed henholdsvis 256 og 271 milliarder kroner ved utgangen av juli i år.