4476_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofbm/maaned
4476
Økning i husholdningenes bankinnskudd
statistikk
2009-10-09T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofbm, Finansforetak, balanser, banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakere, balanserFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Finansforetak, balanseraugust 2009

Statistikken publiseres fra 2016 sammen med Banker og kredittforetak.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i husholdningenes bankinnskudd

Norske husholdningers innskudd i norske banker var på 783 milliarder kroner ved utgangen av august 2009. Dette er en økning på 48 milliarder kroner, eller 6,6 prosent, sammenlignet med august i fjor. Med unntak av de to foregående månedene er dette det høyeste nivået noensinne.

Innskudd i norske banker fra lønnstakere, studenter, pensjonister mv. August 2003-august 2009

Totale innskudd i norske banker var på 2 292 milliarder kroner ved utgangen av august 2009. Dette er en nedgang på 31 milliarder, eller 1,3 prosent, fra juli, men en økning på 164 milliarder kroner, eller nær 8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Rekordhøye bankinnskudd fra lønnstakere

Husholdningene omfatter personlige foretak, private, konsumentorienterte organisasjoner uten profittmål, personlig næringsdrivende, lønnstakere, studenter, trygdede med videre. Hele 86 prosent av husholdningenes innskudd, eller 676 milliarder kroner, kom fra lønnstakere, trygdede og studenter.

Innskuddene fra lønnstakere, trygdede og studenter har økt med 47 milliarder kroner, eller 7,5 prosent, fra august i fjor. Sammenlignet med juni og juli i år har disse innskuddene imidlertid sunket, med henholdsvis 16 og 6 milliarder kroner. Men dette er ikke overraskende ettersom det er et tydelig sesongmønster i innskuddene fra lønnstakere. Hver juni måned øker disse innskuddene kraftig, noe som blant annet har en sammenheng med utbetaling av feriepenger og skatteoppgjøret. Holder vi juni og juli utenfor, var totale bankinnskudd fra lønnstakere, studenter og trygdede på et rekordhøyt nivå ved utgangen av august 2009.

Av de totale innskuddene fra lønnstakere på 676 milliarder kroner stod innskudd på transaksjonskonti for 214 milliarder, mens andre innskudd utgjorde 462 milliarder. Transaksjonsinnskuddene har økt med nær 6 milliarder kroner, eller nær 3 prosent, siden august i fjor, mens andre innskudd har økt med 41 milliarder kroner, eller 9,7 prosent, i samme periode.

Nedgang i innskudd fra ikke-finansielle foretak etter toppnotering i juli

Innskudd fra ikke-finansielle foretak vokste relativt kraftig fra mai 2005 til desember 2007, etterfulgt av en nedgang som varte til mai 2008. I desember 2008 var innskuddene fra ikke-finansielle foretak igjen oppe på et rekordhøyt nivå. Dette holdt seg frem til februar i år, da innskuddene igjen falt noe. Etter en ny toppnotering på 511 milliarder kroner i juli 2009 sank innskuddene fra ikke-finansielle foretak til 504 milliarder i august. Dette er likevel en økning på 11 milliarder kroner, eller 2,3 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Nedgang fra utlandet, men økning fra andre norske banker og kredittforetak

Innskuddene fra finansielle foretak har også vokst kraftig de siste årene. Siden 2003 har innskuddene økt med hele 572 milliarder kroner eller 252 prosent. Bare det siste året har veksten vært på hele 110 milliarder kroner eller nær 16 prosent. Fra mars 2009 har innskuddene fra finansielle foretak imidlertid falt hver måned. Ved utgangen av august 2009 var disse innskuddene på nær 800 milliarder kroner.

Utenlandske kredittinstitusjoner stod for hele 86 prosent, eller 684 milliarder kroner, av innskuddene fra finansielle foretak i norske banker ved utgangen av august 2009. Disse innskuddene falt med 9 milliarder kroner, eller 1,3 prosent fra juli i år, men økte med nær 75 milliarder kroner, eller 12,3 prosent, sammenlignet med august i fjor.

Innskudd fra andre norske banker, som utgjorde nær 10 prosent av de finansielle foretakenes innskudd i bankene, var på nær 79 milliarder kroner ved utgangen av august 2009. Økningen i innskuddene var på 3,7 milliarder kroner, eller nær 5 prosent, sammenlignet med juli 2009 og på hele 21 milliarder kroner, eller 36,6 prosent, sett i forhold til samme periode i fjor.

Norske kredittforetak stod for beskjedne 3 prosent, eller 26 milliarder kroner, av de finansielle foretakenes innskudd i norske banker ved utgangen av august 2009. Økningen i disse innskuddene var 3,7 milliarder, eller hele 16,6 prosent, fra juli i år, mens årsveksten var på nær 7 milliarder kroner eller 35,5 prosent.

Norges Banks innskudd i norske banker august 2003-august 2009

Innskudd fra Norges Bank tilbake på et mer normalt nivå

Innskuddene i norske banker fra Norges Bank har ligget under 10 milliarder kroner i mange år, men fra oktober 2008 til juni 2009 - i kjølvannet av den finansielle turbulensen - vokste de kraftig. I denne perioden lå disse innskuddene på mellom 19 og 63 milliarder kroner, og utgjorde opp mot 7 prosent av de samlede innskuddene fra finansielle foretak. I juli og august 2009 var innskuddene fra Norges Bank imidlertid tilbake på et mer normalt nivå igjen, og ved utgangen av august 2009 utgjorde de 6 milliarder kroner. Dette tilsvarer beskjedne 0,78 prosent av de samlede innskuddene fra finansielle foretak.

Innskudd på transaksjonskonti versus andre innskudd

Innskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) på konti som det kan foretas transaksjoner direkte fra. Dette omfatter konti tilknyttet sjekk, kort, giro, telefon, nettbank og andre betalingsordninger som det kan foretas betalinger fra uten at det påløper andre kostnader ved betalinger enn vanlige transaksjonsgebyrer.

Andre bankinnskudd omfatter innskudd på konti som det ikke kan foretas transaksjoner direkte fra, samt konti som det kun i begrenset omfang (et bestemt antall ganger) kan foretas transaksjoner direkte fra uten at det påløper andre kostnader ved betalinger enn vanlige transaksjonsgebyrer. Eksempler på slike innskudd er innskudd med børsavkastning, pensjonssparing i bank (IPA) og boligsparing for ungdom (BSU).

Tradisjonelt har lønnskontoen vært regnet som en transaksjonskonto, mens sparekonto har vært klassifisert under andre innskudd. Lønnskontoen blir fremdeles klassifisert som transaksjonskonto, men skillet mellom lønnskonto og sparekonto har blitt mer utvisket de seneste årene. Mange banker har ikke lenger restriksjoner på uttak og lignende begrensninger på sine innskuddskonti. Dette gjør at det ikke gir et helt korrekt bilde å kun basere seg på kategorien andre innskudd og utelukke transaksjonsinnskudd når man skal si noe om husholdningenes sparemønster, selv om man antar at de fleste høyrentesparekontoer fremdeles inngår i kategorien andre innskudd.