Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Nedgang i innskudd fra lønnstakere som forventet
Lønnstakere, trygdede og studenter hadde 703 milliarder kroner plassert som innskudd i norske banker ved utgangen av august 2010. Dette er en nedgang på nær 8 milliarder fra juli. Innskuddstallene er påvirket av sesongfaktorer, så nedgangen var ventet.
Totale innskudd i norske banker var 2 318 milliarder kroner ved utgangen av august 2010, en nedgang på 52 milliarder kroner, eller 2,2 prosent, sammenlignet med foregående måned. Totale innskudd består av innskudd på transaksjonskonti og andre innskudd (se ramme for definisjon av de to innskuddstypene). Andre innskudd beløp seg til 1 385 milliarder kroner ved utgangen av august 2010, mens innskudd på transaksjonskonti var på 933 milliarder kroner. Dette utgjorde henholdsvis 60 og 40 prosent av de totale innskuddene i norske banker. Andre innskudd ble redusert med i underkant av 10 milliarder kroner, eller knapt 1 prosent, fra foregående måned, mens innskudd på transaksjonskonti ble redusert med nær 42 milliarder kroner, eller 4 prosent.
Sesongfaktorer påvirker innskuddstallene
Innskudd fra lønnstakere, trygdede og studenter utgjorde 703 milliarder kroner ved utgangen av august 2010. Dette er en nedgang på nær 8 milliarder kroner sammenlignet med måneden før. Nedgangen skrev seg fra innskudd på transaksjonskonti, som ble redusert med 9 milliarder kroner, til 223 milliarder kroner i august. Andre innskudd økte med 1,6 milliarder kroner fra juli til august 2010. Til sammenligning gikk de totale innskuddene fra lønnstakere ned med nær 6 milliarder kroner fra juli til august 2009. Også da stod transaksjonsinnskuddene for mesteparten av nedgangen, med en reduksjon på nær 5 milliarder kroner.
Innskuddstallene følger som regel et sesongmønster der de øker ved utbetaling av ferie- og skattepenger i juni og i forbindelse med halv skatt i desember. Samtidig går innskuddstallene ned i månedene juli og august - når folk gjerne bruker ferie- og skattepengene - og i andre typiske handelsmåneder. |
Kraftig nedgang i bankinnskuddene fra utenlandske kredittinstitusjoner
Norske og utenlandske kredittinstitusjoner reduserte sine innskudd i norske banker med hele 45 milliarder kroner, eller nær 6 prosent, fra juli til august 2010. Utenlandske kredittinstitusjoner stod nærmest alene for denne nedgangen. Statlige låneinstitutter var de eneste av de norske kredittinstitusjonene som hadde nedgang i sine bankinnskudd, men med svært beskjedne beløp.
Utenlandske kredittinstitusjoner reduserte sine innskudd i norske banker med hele 57 milliarder kroner, eller 8 prosent, fra juli til august 2010. Av innskuddene fra utenlandske kredittinstitusjoner er 60 prosent i utenlandsk valuta, mens de resterende 40 prosentene er i norske kroner. Alle tall i statistikken blir omregnet til norske kroner. Utviklingen i valutakurser vil derfor ha en innvirkning på tolkningen av balanseendringer fra periode til periode. Av nedgangen på 57 milliarder kroner fra juli til august i bankinnskudd fra utenlandske kredittinstitusjoner stod innskudd i valuta for 33 milliarder kroner, mens innskudd i norske kroner stod for 25 milliarder kroner.
Kraftig økning i innskudd fra kredittforetak
Kredittforetakene økte sine bankinnskudd med nær 9 milliarder kroner, eller hele 32 prosent, i løpet av august. Disse innskuddene beløp seg med dette til 36 milliarder kroner ved utgangen av august 2010. Årsveksten var på hele 37 prosent.
Norske banker økte sine innskudd i andre norske banker med 2 milliarder kroner, eller 4 prosent, i løpet av august. Interbankinnskuddene utgjorde med dette nær 50 milliarder kroner ved utgangen av måneden. Sammenlignet med august i fjor har interbankinnskuddene imidlertid blitt redusert med nær 16 milliarder kroner, eller hele 24 prosent. Også finansieringsselskapene økte sine bankinnskudd fra juli til august, med knappe 3 prosent.
Norges Bank økte sine innskudd i norske banker med nær 1,5 milliarder kroner fra juli til august 2010. Disse tallene varierer imidlertid svært mye fra måned til måned.
Økning også i innskuddene fra ikke-finansielle foretak
De ikke-finansielle foretakene økte sine innskudd i norske banker med nær 11 milliarder kroner fra juli til august 2010. Årsveksten var på nær 2 prosent, positiv for første gang siden oktober i fjor. Det var vekst i innskuddene både fra de statlige og kommunale foretakene samt fra private foretak (aksjeselskaper). Fra statlige og kommunale foretak var innskuddsveksten på nær 4 milliarder kroner, mens veksten fra de private foretakene var på 7 milliarder kroner. For de private foretakene var årsveksten positiv for første gang siden juli i fjor.
TransaksjonsinnskuddInnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) på konti som det kan foretas transaksjoner direkte fra. Dette omfatter konti tilknyttet sjekk, kort, giro, telefon, nettbank og andre betalingsordninger, som det kan foretas betalinger fra uten at det påløper andre kostnader ved betalinger enn vanlige transaksjonsgebyrer. Typiske transaksjonskonti er lønnskonti.
Andre innskuddAndre bankinnskudd omfatter innskudd på konti som det ikke kan foretas transaksjoner direkte fra, samt konti hvor det kun i begrenset omfang (et bestemt antall ganger) kan foretas transaksjoner direkte fra uten at det påløper andre kostnader ved betalinger enn vanlige transaksjonsgebyrer. Eksempler på slike innskudd er innskudd med børsavkastning, pensjonssparing i bank (IPA) og boligsparing for ungdom (BSU). Andre bankinnskudd inkluderer også rene sparekonti. |
Tabeller
Statistikken publiseres nå som Banker og kredittforetak.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42