4922_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofrent/kvartal
4922
Bankrentene økte mer enn styringsrenten
statistikk
2008-05-29T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofrent, Renter i banker og andre finansforetak, rentesatser, utlånsrente, innskuddsrente, rentemarginer, banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter, livsforsikringsselskaper, Statens pensjonskasseFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Renter i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bankrentene økte mer enn styringsrenten

De to siste kvartalene økte bankenes utlåns- og innskuddsrenter mer enn Norges Banks styringsrente og pengemarkedsrenten. Bankenes rentemargin falt svakt siste kvartal.

Rentemargin, utlåns- og innskuddsmargin i bankene. 1. kvartal 2004-1. kvartal 2008

Renter på utlån og innskudd i banker, Norges Banks foliorente og NIBOR-renten. 1. kvartal 2004-1. kvartal 2008

Den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene økte med 0,36 prosentpoeng til 7,01 prosent, mens bankenes innskuddsrente steg med 0,37 prosentpoeng til 4,76 prosent i 1. kvartal 2008. Bankenes rentemargin for bankene falt dermed med 0,01 prosentpoeng til 2,25 prosent.

Siden utgangen av 1. kvartal 2004 frem til utgangen av 3. kvartal 2007 har bankenes gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrente økt mindre enn Norges Banks styringsrente, men i de to siste kvartalene økte rentenivået i bankene mer enn styringsrenten. Det var ingen økning i Norges Banks styringsrente i 1. kvartal 2008, men bankene har likevel justert sine rentesatser på innskudd og utlån for økningene i styringsrenten i desember 2007 og for økte pengemarkedsrenter.

Bankenes utlånsmargin har økt de to siste kvartalene, etter at den falt i hvert kvartal fra 1. kvartal 2004 frem til 3. kvartal 2007. Utlånsmarginen på nedbetalingslån og rammelån med pant i bolig økte med henholdsvis 0,12 og 0,16 prosentpoeng, til 0,37 og 0,16 prosent i 1. kvartal 2008. Innskuddsmarginen har falt de to siste kvartalene, etter å ha økt i hvert kvartal fra 4. kvartal 2005.

Finansforetakenes renter, 1. kvartal 2007-1. kvartal 20081
 
  31.03.2008 31.12.2007 30.09.2007 30.06.2007 31.03.2007 Endring
siste kvartal		 Endring
siste år
 
1. Bankutlån i alt 7,01 6,65 6,11 5,58 5,26 0,4 1,8
2. Bankinnskudd i alt 4,76 4,39 3,92 3,36 3,12 0,4 1,6
3. Bankenes rentemargin (1 - 2) 2,25 2,26 2,19 2,22 2,13 0,0 0,1
               
4. Utlån kredittforetak 6,11 5,63 5,18 4,74 4,44 0,5 1,7
5. Utlån livsforsikringsselskaper 5,87 5,82 5,42 5,08 4,79 0,1 1,1
6. Utlån statlige låneinstitutter 4,34 4,26 3,90 3,65 3,38 0,1 1,0
Utlån finansinstitusjoner i alt2 6,66 6,31 5,81 5,31 4,99 0,3 1,7
               
7. Utlån Statens pensjonskasse 5,61 5,09 4,83 4,31 4,06 0,5 1,6
               
8. Nibor (3mnd. effektiv)3 6,35 6,10 5,89 5,01 4,60 0,3 1,8
Innskuddsmargin (8 - 2) 1,59 1,71 1,97 1,65 1,48 -0,1 0,1
Utlånsmargin (1 - 8) 0,65 0,55 0,22 0,57 0,66 0,1 0,0
               
9. Banker. Nedbetingslån med pant i bolig 6,72 6,35 5,78 5,26 4,95 0,4 1,8
10. Banker. Rammelån med pant i bolig 6,51 6,10 5,48 4,96 4,64 0,4 1,9
Banker. Utlånsmargin nedbetingslån med pant i bolig (9 - 8) 0,37 0,25 -0,11 0,25 0,35 0,1 0,0
Banker. Utlånsmargin rammelån med pant i bolig (10 - 8) 0,16 0,00 -0,41 -0,05 0,04 0,2 0,1
               
Kredittforetak. Nedbetingslån med pant i bolig 6,58 6,23 5,68 5,08 4,78 0,4 1,8
Kredittforetak. Rammelån med pant i bolig 6,51 : : : : 0,4 1,9
Livsforsikringsselskaper. Nedbetingslån med pant i bolig 6,16 6,07 5,51 4,82 4,22 0,1 1,9
Statlige låneinstitutter. Nedbetingslån med pant i bolig 4,66 4,52 4,39 4,21 4,07 0,1 0,6
               
Finansinstitusjoner i alt: Nedbetalingslån med pant i bolig 6,57 6,22 5,69 5,18 4,88 0,4 1,7
Finansinstitusjoner i alt: Rammelån med pant i bolig 6,51 6,10 5,49 4,96 4,64 0,4 1,9
Finansinstitusjoner i alt: Utlån med pant i bolig i alt 6,56 6,20 5,66 5,16 4,86 0,4 1,7
               
Norges Banks foliorente 5,25 5,25 5,00 4,50 4,00 0,0 1,3
Dagslånsrenten 6,25 6,25 6,00 5,50 5,00 0,0 1,3
 
1  Veide gjennomsnittlige rentesatser inkl. provisjoner på utlån til publikum fra banker og andre finansforetak. Veide gjennomsnittlige rentesatser på innskudd i banker fra publikum i NOK. Veide gjennomsnittlige rentemarginer i banker. Prosent p.a.
2  Inkluderer banker, kredittforetak, livsforsikringsselskaper og statlige låneinstitutter. Inkluderer ikke Statens Pensjonskasse.
3  Kilde: Norges Bank.

Størst renteøkning i kredittforetakene

I 1. kvartal 2008 økte utlånsrenten mer i kredittforetakene enn i bankene, mens økning i utlånsrenten i livsforsikringsselskapene og i de statlige låneinstituttene var mindre enn i bankene. En av årsakene til den relativt store økningen i kredittforetakenes utlånsrenter er en økning i boliglån. økningen i andelen boliglån har sammenheng med at banker etter innføringen av regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett, har overført deler av de sikreste boliglånene til sine kredittforetak. Noen banker og bankgrupperinger har opprettet kredittforetak for å overføre slike porteføljer som brukes som sikkerhet for opptak av obligasjoner med fortrinnsrett.

Den gjennomsnittlige renten på boliglån fra kredittforetakene er høyere enn den gjennomsnittlige renten på andre nedbetalingslån fra kredittforetakene (største delen av andre nedbetalingslån fra kredittforetak ytes til kommuner med god sikkerhet).

Kredittforetakene har nå også rammelån med pant i bolig. Den gjennomsnittlige renten på nedbetalingslån med pant i bolig fra kredittforetak er litt lavere enn renten på disse lånene fra bankene, mens renten på rammelån med pant i bolig er den samme i kredittforetak og i banker.

Lavere rente på lån til forbruk?

Renter og utlånsbeløp for rammelån med pant i bolig og 'andre nedbetalingslån' fra banker og kredittforetak til husholdninger. 1. kvartal 2007-1. kvartal 2008'

Fra utgangen av 1. kvartal 2007 til utgangen av 1. kvartal 2008 ble volumet av rammelån med pant i bolig fra banker og kredittforetak fordoblet, mens volumet av nedbetalingslån med pant i bolig var omtrent uendret.

En forklaring er at boliglånskunder i økende grad har valgt mer fleksible løsninger ved kjøp av bolig. En annen forklaring kan være at mange lånekunder med god sikkerhet har valgt å finansiere forbrukslån med rammelån med pant i bolig. Disse lånene har lavere rente enn ”andre nedbetalingslån” fra banker, det vil si nedbetalingslån som ikke har pant i bolig, og som man ofte regner som forbrukslån. Husholdningenes opptak av ”andre nedbetalingslån” fra banker og kredittforetak falt i 1. kvartal 2008, og er omtrent på samme nivå som ett år tidligere.

Utviklingen i bankenes renter påvirkes blant annet av Norges Banks styringsrente og av rentene i pengemarkedet, der NIBOR er en hovedrente. I finansavtaleloven er det et krav om at bankene må varsle husholdningskunder seks uker før endring i utlånsrentene. Det er derfor ofte en forsinkelse i bankenes renteendringer i forhold til endringer i Norges Banks styringsrente.

 

Utlånsrentene i de statlige låneinstituttene endres sjeldnere enn hos de øvrige finansforetakene. Renten på lån fra Statens lånekasse for utdanning og Husbanken følger markedsrenten, men har et etterslep på tre til seks måneder. Videre har en forholdsvis stor andel av utlån fra de statlige låneinstituttene fast rente.

 

Rentemarginen er differansen mellom bankenes gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrente. Utlånsmarginen er marginen mellom bankenes utlånsrente og NIBOR-renten, mens innskuddsmarginen er definert som forskjellen mellom NIBOR-renten og bankenes innskuddsrente.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen