Renter i banker og andre finansforetak, 4. kvartal 2008

Den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene ble redusert fra 7,80 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2008 til 7,27 prosent ved utgangen av fjerde kvartal samme år. Den gjennomsnittlige innskuddsrenten ble i denne perioden redusert fra 5,60 prosent til 4,61 prosent. Dette førte til at den gjennomsnittlige veide rentemarginen økte fra 2,21 prosent i tredje kvartal til 2,66 prosent ved utgangen av fjerde kvartal i fjor. Det har ikke vært registrert en høyere gjennomsnittlig rentemargin for bankene siden utgangen av fjerde kvartal 2004.

Sterk vekst i bankenes utlånsmargin

Den høye pengemarkedsrenten mot slutten av tredje kvartal 2008 førte til at bankene varslet renteøkninger. Fallet i pengemarkedsrenten NIBOR utover i fjerde kvartal 2008, blant annet som følge av pengepolitiske tiltak, førte imidlertid til at flere banker valgte å kansellere de varslede renteøkningene, for senere å varsle rentenedganger. Videre førte fallet i NIBOR-rentene til en kraftig vekst i bankenes utlånsmargin i 4. kvartal, på 3,41 prosentpoeng, og en betydelig reduksjon i bankenes innskuddsmargin, på 2,96 prosentpoeng.

Utlånsmarginen, som var 3,18 prosent ved utgangen av fjerde kvartal 2008, var dermed på sitt høyeste nivå siden andre kvartal 1993. Dette står i kontrast til tredje kvartal 2008, hvor utlånsmarginen var negativ, og på sitt laveste nivå siden tredje kvartal 1992. De store endringene gjenspeiler turbulensen i pengemarkedet.

Rentemarginen varierer bankene imellom

Siden de ulike bankene ofte endrer sine innskudds- og utlånsrenter på forskjellige tidspunkt, kan rentemarginen variere relativt mye fra bank til bank. Selv om den gjennomsnittlige rentemarginen økte i bankene totalt sett, hadde nesten halvparten av bankene nedgang i sin rentemargin. Finansavtalelovens krav om at bankene må varsle husholdningskunder seks uker før renteendringer kan gi en treghet i blant annet utlånsrentesettingen. Forskjeller i hvordan bankene har finansiert sin virksomhet er også av betydning for hvor raskt endringer i Norges Banks styringsrente og pengemarkedsrenten slår inn i rentesettingen. Bankenes vurdering av risikopremiepåslag for ulike kundegrupper og finansielle instrumenter linket til urolighetene i finansmarkedene vil også spille inn.

Utlånsrenten i kredittforetakene falt mindre enn i bankene

Ved utgangen av fjerde kvartal var gjennomsnittlig utlånsrente i kredittforetakene 6,45 prosent, en nedgang på 0,41 prosentpoeng fra forrige kvartal. Utlånsrenten i kredittforetakene falt dermed mindre enn i bankene. Årsakene til dette er overføringer av lån fra banker til kredittforetak, etablering av nye kredittforetak i forbindelse med det nye regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett og tilpasninger til myndighetenes tiltak mot finanskrisen.

Utlånsrenten i statlige låneinstitusjoner gikk opp

Utlånsrentene i de statlige låneinstitusjonene endres ikke like ofte som hos de øvrige finansforetakene. Renten på lån fra Statens Lånekasse for utdanning og Husbanken følger markedsrenten, men har et etterslep på tre til seks måneder. Dette forklarer hvorfor disse rentene, i denne perioden, har gått motsatt vei i forhold til renten i de andre finansforetakene. Den gjennomsnittlige utlånsrenten i statlige låneinstitusjoner gikk opp fra 4,59 prosent ved utgangen av tredje kvartal til 4,95 prosent ved utgangen av fjerde kvartal.

Renten på utlån fra de statlige låneinstituttene vil kunne variere som følge av endringer i andel utlån til studenter, der rentesatsen er lik null i studietiden. Den gjennomsnittlige utlånsrenten i statlige låneinstitusjoner - eksklusive lån med nullrente i Statens Lånekasse - steg fra 5,40 prosent til 5,65 prosent i fjerde kvartal.