Rentebinding i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2007

Denne veksten gjør at andelen av de statlige låneinstituttenes utlån til husholdninger som har fastrente, nå er 34 prosent. Utlån med lang rentebindingstid står for en økt andel av disse. Husbanken og Lånekassa er i denne sammenhengen de viktigste statlige låneinstituttene.

Endring for utlån med rentebinding

Utviklingen i bankenes og kredittforetakenes utlån er påvirket av porteføljeflyttinger internt i konsern, men for disse to gruppene samlet er det en vekst i utlån til husholdninger med rentebinding på kun 3,5 milliarder kroner. Dette gir kun 0,1 prosentpoengs økning i rentebindingsandel til 5,5 prosent. Etter den sterke fokuseringen på økte renter som har vært de siste månedene, var det i 4. kvartal forventet en stigning i andelen lån med fastrente. Denne økningen kom ikke, og veksten for 1. kvartal er heller ikke så sterk som mange forventet.

Siden første statistikkinnsamling av data for utlån med rentebinding i 1. kvartal 2004, er andelen slike lån til kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger redusert fra vel 20 prosent til knappe 11,8 prosent i 4. kvartal 2006. Denne trenden er nå snudd, etter en økning på 0,6 prosentpoeng i siste kvartal. Statistikken omfatter utlån fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter.

Husholdningene og foretakene har lav andel fastrentelån

Av totale utlån til husholdningene i 1. kvartal 2007 var 8,6 prosent av utlånene med fast rente. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal, men samtidig mer enn en halvering siden statistikken ble presentert første gang for 1. kvartal 2004. I de siste månedene har flere banker begynt å tilby lån med rentebinding i mer enn 5 år. For husholdningene økte disse utlånene fra 6,7 til 9,7 milliarder kroner i siste halvår.

Andelen utlån med fastrente til de ikke-finansielle foretakene har også gått markert ned de siste tre årene, fra 18,6 prosent til 12,2 prosent. I siste kvartal har nedgangen snudd til en liten økning på 0,5 prosentpoeng. Foretakene har flere måter å sikre seg mot renteendringer på, blant annet kan de inngå rentebytteavtaler med andre finansielle eller ikke-finansielle foretak.

Kommunene øker andelen fastrentelån ytterligere

I motsetning til foretakene og husholdningene har kommunesektoren hatt en økning i andelen fastrentelån siden 3. kvartal 2005. Ved utgangen av 4. kvartal 2006 var andelen 46 prosent, og ved utgangen av 1. kvartal 2007 var denne andelen steget til over 48 prosent.

Mulige årsaker til lav rentebindingsandel i Norge

Det å binde renten gir en forutsigbarhet for rentekostnadene i bindingsperioden og kan i mange tilfeller regnes som en forsikring mot renteøkninger. Ulempen er at man ikke får nyte godt av en eventuell rentenedgang i bindingsperioden. Et eksempel på dette var da renten gikk mye ned fra 2002 til 2004. Da fikk mange med fastrente erfare at det var ”dyrt” å ha bundet renten når de ikke fikk nyte godt av rentenedgangen. Andre årsaker til den lave andelen utlån med rentebinding i Norge nå kan være at det har vært så få muligheter til å binde renten for mer enn fem år, at den flytende renten er markert lavere enn fastrenten, og at noen ser på det å ha fastrentelån som mer spekulasjon enn forsikring.

Hvis man ønsker å tre ut av en rentebindingsavtale, må man normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. I motsatte tilfeller kan man få utbetalt en underkurs. I blant annet Sverige og Danmark har det vært vanlig at publikum binder renten på sine lån, og det har dermed vært et godt utbygd marked for lange fastrentelån med gunstige betingelser for kundene.