Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Utlån med fastrente i stadig nedgang
I 2. kvartal 2007 har kun 11,5 prosent av det totale utlånet til publikum bundet rente. Dette er den laveste andelen som er observert siden målingene startet for 1. kvartal 2004. Andelen var da vel 20 prosent.
Siden 2004 er fastrenteandelen for utlån til publikum redusert for alle gruppene som statistikken omfatter, det vil si for banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Etter denne perioden med stort sett avtagende rentebindingsandel, og med økende renter de siste to årene, hadde mange trodd at man snart ville se en økning i rentebindingsandelen på utlån til publikum.
Fortsatt høy rentebinding i statlige låneinstitutter
De statlige låneinstituttene (ofte kalt statsbanker) har hatt en liten økning de siste kvartalene, og har samme andel i 2. kvartal som i 1. kvartal. De har fortsatt en høy andel utlån med rentebinding, selv om andelen er gått ned fra 42 til 36 prosent mellom 2004 og 2007 for utlån til publikum. Størsteparten av de statlige låneinstituttenes utlån med rentebinding har en bindingstid mellom ett og fem år. Husbanken og Lånekassa er i denne sammenhengen de viktigste statlige låneinstituttene.
Stadig synkende rentebindingsandel i kredittforetak og banker
Andelen av kredittforetakenes utlån til husholdninger med rentebinding er redusert fra 39 prosent ved utgangen av 2005 til kun 9 prosent i 2. kvartal 2007. En av årsakene til dette er at enkelte banker har overført porteføljer med flytende rente til kredittforetak innenfor samme konsern. Isolert sett bidrar det til redusert fastrenteandel for utlån fra kredittforetakene og økt fastrenteandel for utlån fra bankene. Imidlertid er også andelen av bankenes utlån med fastrente redusert fra vel 11 prosent i 1. kvartal 2004, til knappe 5 prosent i 2. kvartal 2007.
Utlån med rentebinding til husholdninger fra banker, kredittforetak og statlige
låneinstitutter etter rentebindingstid. I prosent av utlån i alt. 2004-2007 |
Kvartal | Banker | Kredittforetak | Statlige låneinstitutter | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Under 1 år | 1-5 år | Over 5 år | Sum | Under 1 år | 1-5 år | Over 5 år | Sum | Under 1 år | 1-5 år | Over 5 år | Sum | ||||||||||||||||||||||||||||
1. kvartal 2004 | 1,95 | 8,77 | 0,59 | 11,32 | 13,41 | 21,76 | 8,95 | 44,12 | 4,33 | 37,89 | 0,00 | 42,21 | |||||||||||||||||||||||||||
2. kvartal 2004 | 1,59 | 8,46 | 0,58 | 10,64 | 11,71 | 19,50 | 7,31 | 38,52 | 4,46 | 38,21 | 0,00 | 42,68 | |||||||||||||||||||||||||||
3. kvartal 2004 | 1,43 | 7,77 | 0,51 | 9,72 | 11,19 | 19,06 | 7,12 | 37,37 | 5,36 | 42,04 | 0,00 | 47,41 | |||||||||||||||||||||||||||
4. kvartal 2004 | 1,56 | 7,15 | 0,47 | 9,18 | 11,79 | 16,23 | 8,10 | 36,12 | 3,95 | 40,35 | 0,00 | 44,31 | |||||||||||||||||||||||||||
1. kvartal 2005 | 2,03 | 6,78 | 0,55 | 9,36 | 14,23 | 15,68 | 8,10 | 38,01 | 8,65 | 33,52 | 0,03 | 42,19 | |||||||||||||||||||||||||||
2. kvartal 2005 | 2,72 | 5,50 | 0,51 | 8,72 | 11,06 | 15,01 | 7,25 | 33,32 | 9,92 | 32,05 | 0,00 | 41,97 | |||||||||||||||||||||||||||
3. kvartal 2005 | 3,15 | 4,51 | 0,51 | 8,17 | 11,74 | 12,23 | 6,74 | 30,71 | 9,62 | 30,38 | 0,00 | 39,99 | |||||||||||||||||||||||||||
4. kvartal 2005 | 2,89 | 4,13 | 0,59 | 7,61 | 16,69 | 14,61 | 7,71 | 39,01 | 8,64 | 30,49 | 0,00 | 39,13 | |||||||||||||||||||||||||||
1. kvartal 2006 | 2,23 | 3,91 | 0,53 | 6,68 | 17,12 | 12,87 | 7,70 | 37,69 | 9,20 | 28,59 | 0,00 | 37,80 | |||||||||||||||||||||||||||
2. kvartal 2006 | 1,53 | 3,62 | 0,55 | 5,69 | 15,53 | 10,43 | 6,43 | 32,39 | 3,86 | 28,83 | 0,00 | 32,69 | |||||||||||||||||||||||||||
3. kvartal 2006 | 1,26 | 3,37 | 0,55 | 5,17 | 10,26 | 7,30 | 4,17 | 21,73 | 3,39 | 28,53 | 0,01 | 31,92 | |||||||||||||||||||||||||||
4. kvartal 2006 | 1,35 | 2,91 | 0,66 | 4,91 | 4,65 | 7,32 | 4,77 | 16,74 | 3,03 | 27,36 | 0,02 | 30,41 | |||||||||||||||||||||||||||
1. kvartal 2007 | 1,53 | 2,86 | 0,75 | 5,14 | 3,28 | 5,01 | 3,33 | 11,61 | 1,39 | 32,46 | 0,01 | 33,86 | |||||||||||||||||||||||||||
2. kvartal 2007 | 1,55 | 2,59 | 0,78 | 4,92 | 2,52 | 4,00 | 2,19 | 8,72 | 1,66 | 32,21 | 0,00 | 33,87 | |||||||||||||||||||||||||||
Husholdningene og foretakene har lav og synkende andel fastrentelån
Tallene for 2. kvartal i år viser en nedgang i rentebindingsandelen for utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. Fastrenteandelen for utlån til kommunesektoren øker marginalt i siste kvartal, og har vært relativt stabil og høy i den perioden vi har data.
Av totale utlån til husholdningene i 2. kvartal 2007 har 8,2 prosent fast rente. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal, og mer enn en halvering siden statistikken ble presentert første gang for 1. kvartal 2004. Andelen utlån med fastrente til de ikke-finansielle foretakene har også gått markert ned de siste tre årene, fra 18,6 prosent til 10,6 prosent. Foretakene har også andre måter å sikre seg mot renteendringer på, blant annet kan de inngå rentebytteavtaler med andre finansielle eller ikke-finansielle foretak.
Mulige årsaker til lav rentebindingsandel i NorgeDet å binde renten gir en forutsigbarhet for rentekostnadene i bindingsperioden, og kan i mange tilfeller regnes som en forsikring mot renteøkninger. Ulempen er at man ikke får nyte godt av en eventuell rentenedgang i bindingsperioden. Et eksempel på dette var da renten gikk mye ned fra 2002 til 2004. Mange kunder med fastrente fikk da erfare at det var ”dyrt” å ha bundet renten når de ikke fikk nyte godt av rentenedgangen. En annen årsak til den lave andelen utlån med rentebinding i Norge nå, kan være at det har vært så få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. To andre forklaringer kan være at den flytende renten er markert lavere enn fastrenten, og at noen ser på fastrentelån mer som en spekulasjon enn forsikring. Hvis man ønsker å tre ut av en rentebindingsavtale, må man normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. I motsatte tilfeller kan man få utbetalt en underkurs. I blant annet Sverige og Danmark har det vært vanlig at publikum binder renten på sine lån, og det har dermed vært et godt utbygd marked for lange fastrentelån med gunstige betingelser for kundene. |
Statistikken publiseres nå som Renter i banker og kredittforetak.
Tilleggsinformasjon
Rentebindingsstatistikken viser utlån fordelt i ulike intervaller etter gjenværende rentebindingstid. Med rentebindingstid menes tid fra rapporteringstidspunktet (periodens slutt) og fram til neste renteregulering. Det kan være avvik mellom tallene i teksten og i tabeller på grunn av avrunding.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42