4886_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
4886
Stadig færre husholdninger binder renten
statistikk
2008-05-29T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig færre husholdninger binder renten

Fastrenteandelen på utlån til husholdninger har falt fra nesten 18 prosent i 1. kvartal 2004 til kun 7,6 prosent i 1. kvartal 2008. Fastrenteandelen for utlån til foretak har derimot steget de siste fire kvartalene, til 11,2 prosent.

Sum banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Fastrenteandel av utlån til publikum (i alt), husholdninger og ikke-finansielle foretak. 2004-1. kvartal 2008

Fastrenteandelen for finansforetakenes utlån til publikum (ikke-finansielle foretak, kommuner og husholdninger) var uendret på 11,2 prosent fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008. Denne andelen har falt fra 20 prosent i 1. kvartal 2004.

Færre husholdninger binder renten

Med unntak av 1. kvartal 2007 har andelen av utlån til husholdninger med rentebinding falt i alle kvartaler som det er statistikk for. I 1. kvartal 2004 var rentebindingsandelen på hele 17,6 prosent, mens den i 1. kvartal 2008 kun var 7,6 prosent. Andelen av utlån med rentebinding sank både for utlån fra banker, kredittforetak og statsbanker, til henholdsvis 4,6, 6,6 og 32,4 prosent.

Utlån til husholdninger med rentebinding mer enn fem år øker med 2,1 milliarder kroner, til 13,9 milliarder. Dette utgjør 0,8 prosent av utlånene til husholdningene ved utgangen av 1. kvartal 2008.

Rentebindingsandelen på kredittforetakenes utlån til husholdninger fortsetter å falle og er kun 6,6 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2008. Dette er en nedgang på vel 37 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal 2004. Dette skyldes i stor grad overføringer av porteføljer av boliglån med flytende renter fra banker til kredittforetak (i samme konsern/gruppe) blant annet i forbindelse med det nye regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett.

Andel utlån med rentebinding til husholdninger fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter etter rentebindingstid. 2004-2008. Prosent av utlån i alt
Kvartal Banker Kredittforetak Statlige låneinstitutter Gjennomsnitt
Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum
31.03.2004 2,0 8,8 0,6    11,3 13,4 21,8 9,0    44,1 4,3 37,9 0,0    42,2 2,9 13,8 0,9    17,6
30.06.2004 1,6 8,5 0,6 10,6 11,7 19,5 7,3 38,5 4,5 38,2 0,0 42,7 2,5 13,4 0,9 16,7
30.09.2004 1,4 7,8 0,5 9,7 11,2 19,1 7,1 37,4 5,4 42,0 0,0 47,4 2,5 13,2 0,8 16,5
31.12.2004 1,6 7,2 0,5 9,2 11,8 16,2 8,1 36,1 4,0 40,4 0,0 44,3 2,4 12,2 0,8 15,4
31.03.2005 2,0 6,8 0,5 9,4 14,2 15,7 8,1 38,0 8,6 33,5 0,0 42,2 3,5 10,8 0,9 15,2
30.06.2005 2,7 5,5 0,5 8,7 11,1 15,0 7,3 33,3 9,9 32,0 0,0 42,0 4,1 9,4 0,8 14,3
30.09.2005 3,2 4,5 0,5 8,2 11,7 12,2 6,7 30,7 9,6 30,4 0,0 40,0 4,4 8,2 0,7 13,3
31.12.2005 2,9 4,1 0,6 7,6 16,7 14,6 7,7 39,0 8,6 30,5 0,0 39,1 4,1 7,8 0,8 12,6
31.03.2006 2,2 3,9 0,5 6,7 17,1 12,9 7,7 37,7 9,2 28,6 0,0 37,8 3,6 7,3 0,7 11,6
30.06.2006 1,5 3,6 0,6 5,7 15,5 10,4 6,4 32,4 3,9 28,8 0,0 32,7 2,2 6,8 0,7 9,7
30.09.2006 1,3 3,4 0,5 5,2 10,3 7,3 4,2 21,7 3,4 28,5 0,0 31,9 1,9 6,4 0,6 8,9
31.12.2006 1,4 2,9 0,7 4,9 4,7 7,3 4,8 16,7 3,0 27,4 0,0 30,4 1,7 5,8 0,7 8,2
31.03.2007 1,5 2,9 0,8 5,1 3,3 5,0 3,3 11,6 1,4 32,5 0,0 33,9 1,6 6,2 0,8 8,6
30.06.2007 1,5 2,6 0,8 4,9 2,5 4,0 2,2 8,7 1,7 32,2 0,0 33,9 1,6 5,8 0,8 8,2
30.09.2007 1,6 2,4 0,7 4,8 3,0 3,3 2,1 8,3 3,9 30,5 0,0 34,3 2,0 5,4 0,7 8,1
31.12.2007 1,5 2,5 0,7 4,8 3,0 2,3 1,5 6,8 9,6 23,6 0,0 33,3 2,5 4,7 0,7 7,9
31.03.2008 1,3 2,5 0,7 4,6 2,3 1,7 2,6 6,6 9,6 22,8 0,0 32,4 2,3 4,5 0,8 7,6

Kommunene binder renten

Andelen av utlån med rentebinding til kommunesektoren er høy, og har stort sett ligget mellom 40 og 50 prosent siden 2004. I 1. kvartal 2008 er denne andelen 46,3 prosent. Dette er en liten økning fra forrige kvartal.

Økt andel for ikke-finansielle foretak

Rentebindingsandelen for utlån til ikke-finansielle foretak økte med et halvt prosentpoeng i 1. kvartal 2008 og er nå 11,2 prosent. Andelen av utlån med rentebinding mer enn fem år har økt med 2,5 milliarder kroner og utgjør nå 1,6 prosent av utlånene til ikke-finansielle foretak. Mange foretak har muligheter til å sikre seg mot renteendringer på andre måter enn å ta opp fastrentelån, blant annet kan de inngå rentebytteavtaler med andre finansielle eller ikke-finansielle foretak.

Økt rentebindingsandel for utlån fra banker

Statistikken omfatter alle utlån fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Når de forskjellige långivernes fastrenteandeler for utlån til publikum sammenliknes, fremkommer det at andelen har vært fallende for bankene i alle kvartalene før det flatet ut i 3. kvartal 2007. I 4. kvartal 2007 økte andelen marginalt til 5,7 prosent, og videre til 5,8 prosent i 1. kvartal 2008.

Kredittforetakenes rentebindingsandel på utlån til publikum har falt de fleste kvartalene siden 2004. I 4. kvartal 2007 falt andelen med hele 3,6 prosentpoeng, til knappe 30 prosent, mens andelen falt ytterligere 1 prosentpoeng i 1. kvartal 2008. Viktige årsaker til nedgangen for kredittforetakene er strukturendringer i kredittforetakssektoren og overføringer av porteføljer av boliglån med flytende renter fra banker til kredittforetak i samme konsern/gruppe.

De statlige låneinstituttene (ofte kalt statsbanker), med Husbanken og Lånekassen som de viktigste aktørene, har fortsatt en høy rentebindingsandel på utlån til publikum. Andelene har vært relativt stabile de siste periodene, og de har nå en fastrenteandel på vel 34 prosent på sine utlån til publikum.

Banker; kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til husholdninger. 2004-1. kvartal 2008

Mulige årsaker til lav rentebindingsandel i Norge

Det å binde renten gir en forutsigbarhet for rentekostnadene i bindingsperioden, og kan i mange tilfeller regnes som en forsikring mot renteøkninger. Ulempen er at man ikke får nyte godt av en eventuell rentenedgang i bindingsperioden. Et eksempel på dette var da renten gikk kraftig ned fra 2002 til 2004. Mange kunder med fastrente fikk da erfare at det var ”dyrt” å ha bundet renten da de ikke fikk nyte godt av denne rentenedgangen. Den lave andelen utlån med rentebinding i Norge kan også skyldes at det har vært få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært vanligere at publikum binder renten på sine lån, og det har dermed vært et godt utbygd marked for lange fastrentelån med gunstige betingelser for kundene. Andre årsaker til Norges lave fastrenteandel kan være at den flytende renten har vært markert lavere enn fastrenten, at noen ser på det å ha fastrentelån som mer spekulasjon enn forsikring, og at Norges Banks renteforventninger er klart kommunisert til markedet. Hvis man ønsker å tre ut av en rentebindingsavtale, må man normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. I motsatte tilfeller kan man få utbetalt en underkurs.