4882_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
4882
Andelen utlån med fast rente fortsatt lav
statistikk
2008-11-27T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 3. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Andelen utlån med fast rente fortsatt lav

Fastrenteandelen i finansforetakenes utlån til husholdninger fortsatte å falle til 7,4 prosent ved utgangen av 3. kvartal 2008. Andelen falt i kredittforetakene og de statlige låneinstituttene, men økte i bankene. Fastrenteandelen for utlån til foretak økte i 3. kvartal til 12,1 prosent.

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til husholdninger. 1. kv. 2004-3. kv. 2008

Fastrenteandelen på finansforetakenes utlån til publikum (ikke-finansielle foretak, kommuner og husholdninger) var 11,3 prosent ved utgangen av 3. kvartal i år, en marginal økning fra forrige kvartal. Til sammenligning var andelen fastrentelån til publikum hele 20,1 prosent i 1. kvartal 2004.

Husholdningene velger fortsatt flytende rente

Med unntak av 1. kvartal 2007 har andelen fastrenteutlån til husholdningene falt i hvert kvartal det finnes statistikk for. Trenden fortsatte også i 3. kvartal 2008, da andelen fastrenteutlån til husholdningene var kun 7,4 prosent. Til sammenligning var andelen fastrenteutlån til husholdningene snaut 17 prosent i 3. kvartal 2004. Fra 3. kvartal 2004 og til samme kvartal i år, har kredittforetakenes fastrenteutlån til husholdningene falt med 40 prosentpoeng, mens andelen fastrenteutlån fra statlige låneinstitutter og banker har falt mer moderat. Andelen fastrenteutlån i 3. kvartal 2008 er fortsatt høy i de statlige låneinstituttene (32,8 prosent), mens andelen i banker og i kredittforetak er vel 4 prosent.

Andelen utlån til husholdningene med rentebindingstid under ett år har falt i banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter over lengre tid. Andelen utlån med denne bindingstiden falt fra 2,4 prosent i 2. kvartal til 2,2 prosent i 3. kvartal 2008. Andelen fastrentelån med bindingstid 1-5 år økte imidlertid svakt fra 4,2 prosent til 4,3 prosent, og andelen fastrentelån med bindingstid over 5 år økte fra 0,8 prosent til 0,9 prosent i 3. kvartal. Andelen utlån til husholdninger med rentebindingstid over 5 år er nå på det høyeste nivå siden 1. kvartal 2005.

Sum banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Fastrenteandel av totale utlån til publikum (i alt), husholdninger og ikke-finansielle foretak. 1. kv. 2004-3. kv. 2008

Andel utlån med rentebinding til husholdninger fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter etter rentebindingstid. 1. kv. 2004-3. kv. 2008. Prosent av utlån i alt
Kvartal Banker Kredittforetak Statlige låneinstitutter Gjennomsnitt
Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum
31.03.2004 2,0 8,8 0,6 11,3 13,4 21,8 9,0 44,1 4,3 37,9 0,0 42,2 2,9 13,8 0,9 17,6
30.06.2004 1,6 8,5 0,6 10,6 11,7 19,5 7,3 38,5 4,5 38,2 0,0 42,7 2,5 13,4 0,9 16,7
30.09.2004 1,4 7,8 0,5 9,7 11,2 19,1 7,1 37,4 5,4 42,0 0,0 47,4 2,5 13,2 0,8 16,5
31.12.2004 1,6 7,2 0,5 9,2 11,8 16,2 8,1 36,1 4,0 40,4 0,0 44,3 2,4 12,2 0,8 15,4
31.03.2005 2,0 6,8 0,5 9,4 14,2 15,7 8,1 38,0 8,6 33,5 0,0 42,2 3,5 10,8 0,9 15,2
30.06.2005 2,7 5,5 0,5 8,7 11,1 15,0 7,3 33,3 9,9 32,0 0,0 42,0 4,1 9,4 0,8 14,3
30.09.2005 3,2 4,5 0,5 8,2 11,7 12,2 6,7 30,7 9,6 30,4 0,0 40,0 4,4 8,2 0,7 13,3
31.12.2005 2,9 4,1 0,6 7,6 16,7 14,6 7,7 39,0 8,6 30,5 0,0 39,1 4,1 7,8 0,8 12,6
31.03.2006 2,2 3,9 0,5 6,7 17,1 12,9 7,7 37,7 9,2 28,6 0,0 37,8 3,6 7,3 0,7 11,6
30.06.2006 1,5 3,6 0,6 5,7 15,5 10,4 6,4 32,4 3,9 28,8 0,0 32,7 2,2 6,8 0,7 9,7
30.09.2006 1,3 3,4 0,5 5,2 10,3 7,3 4,2 21,7 3,4 28,5 0,0 31,9 1,9 6,4 0,6 8,9
31.12.2006 1,4 2,9 0,7 4,9 4,7 7,3 4,8 16,7 3,0 27,4 0,0 30,4 1,7 5,8 0,7 8,2
31.03.2007 1,5 2,9 0,8 5,1 3,3 5,0 3,3 11,6 1,4 32,5 0,0 33,9 1,6 6,2 0,8 8,6
30.06.2007 1,5 2,6 0,8 4,9 2,5 4,0 2,2 8,7 1,7 32,2 0,0 33,9 1,6 5,8 0,8 8,2
30.09.2007 1,6 2,4 0,7 4,8 3,0 3,3 2,1 8,3 3,9 30,5 0,0 34,3 2,0 5,4 0,7 8,1
31.12.2007 1,5 2,5 0,7 4,8 3,0 2,3 1,5 6,8 9,6 23,6 0,0 33,3 2,5 4,7 0,7 7,9
31.03.2008 1,4 2,5 0,7 4,7 2,3 1,7 2,6 6,6 9,6 22,8 0,0 32,4 2,3 4,5 0,8 7,6
30.06.2008 1,2 2,6 0,7 4,5 1,6 1,3 2,3 5,2 12,7 20,3 0,0 33,0 2,4 4,2 0,8 7,5
30.09.2008 1,1 2,8 0,7 4,6 1,1 1,2 1,9 4,2 12,3 20,5 0,0 32,8 2,2 4,3 0,9 7,3

Økning i andel fastrentelån for ikke-finansielle foretak

Etter et fall i andelen utlån med rentebinding (fastrentelån) for ikke-finansielle foretak i forrige kvartal, øker nå andelen. Andelen fastrenteutlån steg med over 0,5 prosentpoeng til 12,1 prosent i 3. kvartal i år. Andelen fastrenteutlån for ikke-finansielle foretak har ikke ligget høyere siden 1. kvartal 2007.

Svak økning i bindingstiden for fastrenteutlånene til ikke-finansielle foretak

I 3. kvartal 2008 øker andelen utlån med rentebindingstid over 5 år for ikke-finansielle foretak. 15,8 prosent av bankenes og finansieringsforetakenes totale utlån med rentebinding til ikke-finansielle foretak har nå en bindingstid over 5 år. Det er en økning på 1,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Andelen utlån med bindingstid over 5 år har aldri vært høyere for ikke-finansielle foretak. Andelen utlån med bindingstid under ett år ble i 3. kvartal redusert noe, men utgjør fremdeles om lag 75 prosent av utlånene med rentebinding for ikke-finansielle foretak. Det er usikkert om økningen i andelen fastrenteutlån med lang bindingstid er tilfeldig og hvordan urolighetene i finansmarkedene påvirker andel fastrenteutlån og hvor lenge renten bindes fremover.

Andelen fastrenteutlån er stabil i bankene, men faller i kredittforetakene

Rentebindingsstatistikken omfatter alle utlån fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Tall for bankene viser at andelen utlån med rentebinding til publikum falt før de flatet ut i 3. kvartal 2007. Andelen har økt gradvis etter dette og er i 3. kvartal i år 6,1 prosent, hvilket er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 3. kvartal 2007.

Kredittforetakenes andel fastrenteutlån til publikum fortsetter å falle. Andelen går ned med 2,9 prosentpoeng fra forrige kvartal til 24,1 prosent ved utgangen av 3. kvartal i år. Kredittforetakenes andel utlån med rentebinding til publikum er da mer enn halvert siden 1. kvartal 2004. Denne nedgangen skyldes i stor grad overføringer av porteføljer av boliglån med flytende rente fra banker til kredittforetak (i samme konsern/gruppe) blant annet som følge av det nye regelverket for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

Kommunene binder renten

Andelen utlån med rentebinding for kommunesektoren er høy og har ligget mellom 40 og 50 prosent siden 2004. I 3. kvartal 2008 var denne andelen 48,5 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Høy og stabil rentebindingsandel i statsbankene

De statlige låneinstituttene (statsbanker), med Husbanken og Lånekassen som de største aktørene, har fortsatt en høy andel utlån med rentebinding overfor publikumssektorene. Andelen er uendret fra forrige kvartal på nær 35 prosent.

Mulige årsaker til lav rentebindingsandel i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i bindingsperioden, og kan i mange tilfeller regnes som en forsikring mot renteøkninger. Ulempen er at man ikke får nyte godt av en eventuell rentenedgang i bindingsperioden; eksempelvis ved den kraftige rentenedgangen fra 2002 til 2004. Kunder med fastrentelån erfarte at det var ”dyrt” å ha bundet renten når de ikke fikk rentenedgang på sine lån. At andelen utlån med rentebinding i Norge er lav, kan også følge av at det har vært få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært vanligere at publikum binder renten på sine lån i godt utbygde markeder for lange fastrentelån med gunstige betingelser. Andre årsaker til Norges lave fastrenteandel for utlån kan være at den flytende renten har ligget markert lavere enn fastrenten, og at flere låntakere kan ha vurdert fastrentelån mer som spekulasjon enn forsikring og at Norges Banks renteforventninger er klart kommunisert til markedet.

En låntaker kan gå ut av en rentebindingsavtale, men må normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten kan låntaker få utbetalt en underkurs om han kan gå ut av fastrenteavtalen.