4876_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
4876
Stadig flere velger å binde renten
statistikk
2009-08-26T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 2. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig flere velger å binde renten

Andelen av finansforetakenes utlån med fast rente til husholdningene økte fra utgangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal 2009. Fastrenteandelen økte mest i de statlige låneinstituttene.

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til husholdninger. 1. kvartal 2004-2. kvartal 2009. Prosent

Fra 2004 til utgangen av 2008 var trenden en stadig lavere fastrenteandel i finansforetakenes utlån til husholdingene. Tallene hittil i 2009 viser imidlertid at denne trenden kan være i ferd med å snu. Etter at fastrenteandelen steg med 2,41 prosentpoeng i 1. kvartal i år, fortsatte andelen å stige med 0,5 prosentpoeng i 2. kvartal. Fastrenteandelen av finansforetakenes utlån til husholdningene er nå 9,6 prosent, og det er det høyeste nivå siden 2. kvartal 2006. Til sammenligning var denne andelen på sitt laveste nivå, 6,7 prosent, ved utgangen av 2008.

Sterk vekst i fastrenteandel i de statlige låneinstituttene

Tall for 2. kvartal 2009 viser en økning i fastrenteandelen av utlån fra statlige låneinstitutter til husholdningene. Mer enn hver tredje krone som er lånt ut fra de statlige låneinstituttene til husholdningene har nå fast rente. Selv om denne andelen økte i 2. kvartal 2009, er den fortsatt betydelig lavere enn for 4-5 år siden. Den høyeste fastrenteandelen som er registrert for de statlige låneinstituttenes utlån til husholdningene finner vi i 3. kvartal 2004, hvor andelen var 47,4 prosent.

Også i bankene økte andelen utlån med fast rente til husholdningene fra 7,3 prosent ved utgangen av 1. kvartal i år til 7,5 prosent i 2. kvartal. Tilsvarende andel i kredittforetakene forble uendret på 6,6 prosent i samme periode.

Vekst i andel utlån med rentebinding fra 1 til 5 år

Tallene indikerer at når husholdningene først binder renten velger de å binde den i intervallet 1-5 år fremover. I de statlige låneinstituttene steg utlån til husholdningene med fast rente i 1-5 år med hele 11,1 milliarder kroner fra utgangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal i år. Denne andelen økte dermed fra 20,5 prosent til 26,4 prosent i denne perioden.

I banker og kredittforetak steg utlån med fast rente i 1-5 år til husholdningene med til sammen 3,7 milliarder i 2. kvartal i år. Andelene slike lån steg fra 4,1 prosent i bankene og 3,4 prosent i kredittforetakene ved utgangen av 1. kvartal 2009 til henholdsvis 4,3 prosent og 3,5 prosent ved utgangen av 2. kvartal.

Andelen utlån med rentebindingstid på over 5 år fra kredittforetakene til husholdningene økte marginalt (0,1 prosentpoeng) fra 1. kvartal til 2. kvartal i år, mens tilsvarende andel forble uendret i bankene og i de statlige låneinstituttene i samme periode.

Andel utlån med rentebinding til husholdninger fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter, etter rentebindingstid. 1. kvartal 2004-2. kvartal 2009. Prosent av utlån i alt
Kvartal Banker Kredittforetak Statlige låneinstitutter Gjennomsnitt
Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum
1. kvartal 2004 2,0 8,8 0,6     11,3 13,4     21,8 8,9      44,1 4,3     37,9 0,0     42,2 2,9     13,8 0,9     17,6
2. kvartal 2004 1,6 8,5 0,6 10,6 11,7 19,5 7,3 38,5 4,5 38,2 0,0 42,7 2,5 13,4 0,9 16,7
3. kvartal 2004 1,4 7,8 0,5 9,7 11,2 19,1 7,1 37,4 5,4 42,0 0,0 47,4 2,5 13,2 0,8 16,5
4. kvartal.2004 1,6 7,2 0,5 9,2 11,8 16,2 8,1 36,1 4,0 40,4 0,0 44,3 2,4 12,2 0,8 15,4
1. kvartal 2005 2,0 6,8 0,5 9,4 14,2 15,7 8,1 38,0 8,6 33,5 0,0 42,2 3,5 10,8 0,9 15,2
2. kvartal 2005 2,7 5,5 0,5 8,7 11,1 15,0 7,2 33,3 9,9 32,0 0,0 42,0 4,1 9,4 0,8 14,3
3. kvartal 2005 3,2 4,5 0,5 8,2 11,7 12,2 6,7 30,7 9,6 30,4 0,0 40,0 4,4 8,2 0,7 13,3
4. kvartal 2005 2,9 4,1 0,6 7,6 16,7 14,6 7,7 39,0 8,6 30,5 0,0 39,1 4,1 7,8 0,8 12,6
1. kvartal 2006 2,2 3,9 0,5 6,7 17,1 12,9 7,7 37,7 9,2 28,6 0,0 37,8 3,6 7,3 0,7 11,6
2. kvartal 2006 1,5 3,6 0,6 5,7 15,5 10,4 6,4 32,4 3,9 28,8 0,0 32,7 2,2 6,8 0,7 9,7
3. kvartal 2006 1,3 3,4 0,5 5,2 10,3 7,3 4,2 21,7 3,4 28,5 0,0 31,9 1,9 6,4 0,6 8,9
4. kvartal 2006 1,4 2,9 0,7 4,9 4,7 7,3 4,8 16,8 3,0 27,4 0,0 30,4 1,7 5,8 0,7 8,2
1. kvartal 2007 1,5 2,9 0,8 5,1 3,3 5,0 3,3 11,6 1,4 32,5 0,0 33,9 1,6 6,2 0,8 8,6
2. kvartal 2007 1,5 2,6 0,8 4,9 2,5 4,0 2,2 8,7 1,7 32,2 0,0 33,9 1,6 5,8 0,8 8,2
3. kvartal 2007 1,6 2,4 0,7 4,8 3,0 3,3 2,0 8,3 3,9 30,5 0,0 34,3 1,9 5,4 0,7 8,1
4. kvartal 2007 1,5 2,5 0,7 4,8 3,0 2,2 1,4 6,7 9,6 23,6 0,0 33,3 2,5 4,7 0,7 7,9
1. kvartal 2008 1,4 2,5 0,7 4,6 2,3 1,7 2,6 6,6 9,6 22,8 0,0 32,4 2,3 4,5 0,8 7,7
2. kvartal 2008 1,2 2,6 0,7 4,5 1,6 1,3 2,3 5,3 12,7 20,3 0,0 33,0 2,4 4,2 0,8 7,5
3. kvartal 2008 1,1 2,8 0,7 4,6 1,1 1,2 1,9 4,2 12,3 20,5 0,1 32,8 2,2 4,3 0,9 7,3
4. kvartal 2008 1,1 2,6 0,6 4,4 1,3 1,7 1,8 4,8 7,6 20,1 0,1 27,7 1,8 4,2 0,8 6,7
1. kvartal 2009 2,4 4,1 0,7 7,3 1,4 3,4 1,8 6,6 7,2 20,5 0,1 27,7 2,6 5,6 0,9 9,2
2. kvartal 2009 2,5 4,3 0,7 7,5 1,2 3,5 1,9 6,6 4,8 26,4 0,1 31,3 2,4 6,3 0,9 9,6

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i bindingsperioden og kan ofte regnes som en enkel forsikring mot renteøkninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til hvilke forventinger husholdningene har om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra til økning i andelen utlån med rentebinding. Ønsker en låntaker å gå ut av en rentebindingsavtale, må man normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten kan låntaker få utbetalt en underkurs om han kan gå ut av fastrenteavtalen.

At andelen utlån med rentebinding i Norge er lav, kan skyldes at det har vært få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært vanligere at publikum binder renten på sine lån i godt utbygde markeder med lengre løpetider og til gunstige betingelser. En annen årsak til lave andeler fastrentelån i Norge kan være at flere låntakere kan ha vurdert fastrentelån mer som spekulasjon enn forsikring og at Norges Banks renteforventninger er klart kommunisert til markedet.

1Vi anslår at mellom 0,5 og 1 prosentpoeng av denne økningen fra 4. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009 har sammenheng med systemendringer i en av bankene. Endringene har primært påvirket fastrenteandeler for bindingstider under ett år.