4874_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
4874
Svak økning i fastrentelån
statistikk
2009-11-25T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 3. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak økning i fastrentelån

Andelen av finansforetakenes utlån til husholdningene med fast rente økte med 0,2 prosentpoeng til 9,9 prosent i 3. kvartal 2009. I likhet med de to foregående kvartalene økte andelen mest i de statlige låneinstituttene. Få velger imidlertid å binde renten i mer enn fem år.

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til husholdninger. 1. kvartal 2004-3. kvartal 2009

Fra 2004 til utgangen av 2008 var trenden at en stadig lavere andel av finansforetakenes utlån til husholdningene hadde fast rente. Tallene hittil i 2009 viser imidlertid at denne trenden kan være i ferd med å snu. Fastrenteandelen har økt i hvert kvartal i år, men økningen var bare 0,2 prosentpoeng i 3. kvartal. Av finansforetakenes totale utlån til husholdningene utgjør fastrenteandelen nå 9,9 prosent, og det er det høyeste nivå siden 1. kvartal 2006. Til sammenligning var denne andelen på sitt laveste nivå, 6,7 prosent, ved utgangen av 2008.

Få binder renten i mer enn fem år

Andelen utlån med rentebinding i over fem år forble lav også i 3. kvartal 2009. Kun 0,9 prosent av utlån fra finansinstitusjonene til husholdningene rapporteres å ha denne lange bindingstiden. Andelen utlån til husholdningene med rentebinding i over fem år har holdt seg relativt stabil på i underkant av 1 prosent i hele denne statistikkens historie.

Tallene indikerer at når husholdningene først binder renten, velger de å binde den fra ett til fem år fremover. I de statlige låneinstituttene steg andelen slike lån med i overkant av 7 milliarder kroner fra utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal. Denne andelen økte dermed fra vel 26 prosent til over 30 prosent i denne perioden. I banker og kredittforetak steg utlån med fast rente i ett til fem år til husholdningene med til sammen 3,7 milliarder fra 2. til 3. kvartal i år. Andelene steg dermed fra 4,3 prosent i bankene og 3,5 prosent i kredittforetakene til henholdsvis 4,5 og 3,7 prosent.

Sterk vekst i fastrenteandel i de statlige låneinstituttene

Tall for 3. kvartal viser en økning i fastrenteandelen av utlån fra statlige låneinstitutter til husholdningene. Om lag hver tredje krone som er lånt ut fra de statlige låneinstituttene til husholdningene, har fast rente. Selv om denne andelen økte i både 2. og 3. kvartal 2009, er den fortsatt betydelig lavere enn for fem års tid siden. Den høyeste fastrenteandelen som er registrert for de statlige låneinstituttenes utlån til husholdningene, finner vi i 3. kvartal 2004, hvor andelen var drøyt 47 prosent.

Også i bankene økte andelen utlån med fast rente til husholdningene, fra 7,5 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år til 7,7 prosent i 3. kvartal. Tilsvarende andel i kredittforetakene ble redusert med 0,2 prosentpoeng til 6,4 prosent i samme periode. Den høye fastrenteandelen i de statlige låneinstituttene, sammenlignet med de andre finansinstitusjonene, kan blant annet ha sammenheng med ulikt tilbud av utlånsprodukter. Banker og kredittforetak tilbyr ofte rammelån og mer kortsiktige nedbetalingslån der det ikke er mulig å binde renten.

Andel utlån med rentebinding til husholdninger fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter, etter rentebindingstid. Prosent av utlån i alt. 1. kvartal 2004-3. kvartal 2009
Kvartal Banker Kredittforetak Statlige låneinstitutter Gjennomsnitt
Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum
1. kvartal 2004 2,0 8,8 0,6 11,3 13,4 21,8 8,9 44,1 4,3 37,9 0,0 42,2 2,9 13,8 0,9 17,6
2. kvartal 2004 1,6 8,5 0,6 10,6 11,7 19,5 7,3 38,5 4,5 38,2 0,0 42,7 2,5 13,4 0,9 16,7
3. kvartal 2004 1,4 7,8 0,5 9,7 11,2 19,1 7,1 37,4 5,4 42,0 0,0 47,4 2,5 13,2 0,8 16,5
4. kvartal 2004 1,6 7,2 0,5 9,2 11,8 16,2 8,1 36,1 4,0 40,4 0,0 44,3 2,4 12,2 0,8 15,4
1. kvartal 2005 2,0 6,8 0,5 9,4 14,2 15,7 8,1 38,0 8,6 33,5 0,0 42,2 3,5 10,8 0,9 15,2
2. kvartal 2005 2,7 5,5 0,5 8,7 11,1 15,0 7,2 33,3 9,9 32,0 0,0 42,0 4,1 9,4 0,8 14,3
3. kvartal 2005 3,2 4,5 0,5 8,2 11,7 12,2 6,7 30,7 9,6 30,4 0,0 40,0 4,4 8,2 0,7 13,3
4. kvartal 2005 2,9 4,1 0,6 7,6 16,7 14,6 7,7 39,0 8,6 30,5 0,0 39,1 4,1 7,8 0,8 12,6
1. kvartal 2006 2,2 3,9 0,5 6,7 17,1 12,9 7,7 37,7 9,2 28,6 0,0 37,8 3,6 7,3 0,7 11,6
2. kvartal 2006 1,5 3,6 0,6 5,7 15,5 10,4 6,4 32,4 3,9 28,8 0,0 32,7 2,2 6,8 0,7 9,7
3. kvartal 2006 1,3 3,4 0,5 5,2 10,3 7,3 4,2 21,7 3,4 28,5 0,0 31,9 1,9 6,4 0,6 8,9
4. kvartal 2006 1,4 2,9 0,7 4,9 4,7 7,3 4,8 16,8 3,0 27,4 0,0 30,4 1,7 5,8 0,7 8,2
1. kvartal 2007 1,5 2,9 0,8 5,1 3,3 5,0 3,3 11,6 1,4 32,5 0,0 33,9 1,6 6,2 0,8 8,6
2. kvartal 2007 1,5 2,6 0,8 4,9 2,5 4,0 2,2 8,7 1,7 32,2 0,0 33,9 1,6 5,8 0,8 8,2
3. kvartal 2007 1,6 2,4 0,7 4,8 3,0 3,3 2,0 8,3 3,9 30,5 0,0 34,3 1,9 5,4 0,7 8,1
4. kvartal 2007 1,5 2,5 0,7 4,8 3,0 2,2 1,4 6,7 9,6 23,6 0,0 33,3 2,5 4,7 0,7 7,9
1. kvartal 2008 1,4 2,5 0,7 4,6 2,3 1,7 2,6 6,6 9,6 22,8 0,0 32,4 2,3 4,5 0,8 7,7
2. kvartal 2008 1,2 2,6 0,7 4,5 1,6 1,3 2,3 5,3 12,7 20,3 0,0 33,0 2,4 4,2 0,8 7,5
3. kvartal 2008 1,1 2,8 0,7 4,6 1,1 1,2 1,9 4,2 12,3 20,5 0,1 32,8 2,2 4,3 0,9 7,3
4. kvartal 2008 1,1 2,6 0,6 4,4 1,3 1,7 1,8 4,8 7,6 20,1 0,1 27,7 1,8 4,2 0,8 6,7
1. kvartal 2009 2,4 4,1 0,7 7,3 1,4 3,4 1,8 6,6 7,2 20,5 0,1 27,7 2,6 5,6 0,9 9,2
2. kvartal 2009 2,5 4,3 0,7 7,5 1,2 3,5 1,9 6,6 4,8 26,4 0,1 31,3 2,4 6,3 0,9 9,7
3. kvartal 2009 2,5 4,5 0,7 7,7 1,2 3,7 1,6 6,4 2,7 30,2 0,1 33,0 2,2 6,8 0,9 9,9

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i bindingsperioden og kan ofte regnes som en enkel forsikring mot renteøkninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til hvilke forventninger husholdningene har om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra til økning i andelen utlån med rentebinding. Ønsker en låntaker å gå ut av en rentebindingsavtale, må vedkommende normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan låntaker få utbetalt en underkurs om han/hun kan gå ut av fastrenteavtalen.

At andelen utlån med rentebinding i Norge er lav, kan skyldes at det har vært få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært vanligere at publikum binder renten på sine lån i godt utbygde markeder med lengre løpetider og til gunstige betingelser. En annen årsak til lave andeler fastrentelån i Norge kan være at flere låntakere kan ha vurdert fastrentelån mer som spekulasjon enn forsikring, og at Norges Banks renteforventninger er klart kommunisert til markedet.