54289_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
54289
Svak nedgang i andel fastrentelån
statistikk
2011-05-25T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak1. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak nedgang i andel fastrentelån

Andelen lån med fast rente av finansforetakenes totale utlån til lønnstagere var nær uendret ved utgangen av 1. kvartal i år sammenlignet med 4. kvartal 2010. Fastrenteandelen forholdt seg stabil i bankene, mens den falt noe i kredittforetakene og i de statlige låneinstituttene.

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til lønnstagere. 1. kvartal 2008-1. kvartal 2011

Ved utgangen av 1. kvartal 2011 var andelen fastrentelån fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter til lønnstagere på henholdsvis 5,7, 4,7 og 19,3 prosent. Fastrenteandelen av finansforetakenes utlån til norske lønnstakere falt dermed fra 6,4 til 6,3 prosent fra utgangen av 4. kvartal 2010 til utgangen av 1. kvartal 2011.

Også i perioden 2004-2008 falt fastrenteandelen på utlån fra norske finansforetak til norske lønnstagere, før andelen steg i 2009. Andelen falt deretter gjennom hele 2010, fra 7,3 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2009.

I 1. kvartal 2011 falt andelen lån med 1-5 års gjenværende rentebindingstid, og i samme periode økte andelen lån med under 1 års gjenværende rentebindingstid nesten tilsvarende. Dette gjaldt for både banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter.

Høyest andel rentebinding i de statlige låneinstituttene

Fra 4. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011 falt fastrenteandelen på utlån fra de statlige låneinstituttene til lønnstakere fra 19,4 prosent til 19,3 prosent. Denne andelen er likevel betydelig høyere enn fastrenteandelene i banker og kredittforetak.

Den høye fastrenteandelen i de statlige låneinstituttene, sammenlignet med de andre finansinstitusjonene, kan blant annet ha sammenheng med ulikt tilbud av utlånsprodukter. Banker og kredittforetak tilbyr ofte rammelån og mer kortsiktige nedbetalingslån der det ikke er mulig å binde renten.

Andel utlån med rentebinding til lønnstagere fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter etter rentebindingstid. Prosent av utlån i alt. 1. kv. 2008-1. kv. 2011
  Banker Kredittforetak Statlige låne-institutter Gjennomsnitt
  Under 1 år 1-5 år Over 5 år      Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år      Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år      Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år      Sum
1. kv. 2008 1,1 2,6 0,7 4,4 0,6 0,8 0,5 1,9 7,1 14,0 0,0 21,1 1,5 3,4 0,6 5,5
2. kv. 2008 0,9 2,7 0,7 4,4 0,3 0,8 0,3 1,5 7,9 12,9 0,0 20,9 1,4 3,3 0,6 5,3
3. kv. 2008 0,8 2,9 0,7 4,4 0,2 0,8 0,3 1,3 6,5 13,5 0,1 20,0 1,1 3,4 0,6 5,1
4. kv. 2008 0,9 2,7 0,6 4,2 0,4 1,4 0,6 2,3 3,6 13,0 0,1 16,7 1,0 3,2 0,6 4,8
1. kv. 2009 1,2 4,4 0,7 6,3 0,3 3,2 0,7 4,2 3,3 13,4 0,1 16,8 1,2 4,8 0,7 6,7
2. kv. 2009 1,4 4,6 0,7 6,6 0,3 3,4 0,8 4,5 3,2 17,0 0,2 20,4 1,2 5,2 0,7 7,1
3. kv. 2009 1,3 4,8 0,7 6,8 0,3 3,6 0,7 4,6 2,3 19,7 0,2 22,2 1,1 5,6 0,7 7,4
4. kv. 2009 1,3 4,8 0,7 6,8 0,3 3,6 0,7 4,6 2,9 19,4 0,2 22,5 1,1 5,6 0,7 7,3
1. kv. 2010 1,7 4,4 0,7 6,7 0,2 4,1 0,7 5,0 2,1 18,7 0,2 21,0 1,2 5,4 0,7 7,2
2. kv. 2010 1,4 4,1 0,6 6,2 0,3 4,0 0,7 4,9 2,3 16,4 0,2 18,9 1,0 5,0 0,6 6,7
3. kv. 2010 1,3 4,0 0,7 5,9 0,3 4,0 0,8 5,0 2,1 18,2 0,3 20,6 1,0 5,0 0,7 6,7
4. kv. 2010 1,3 3,8 0,7 5,7 0,3 3,9 0,8 5,0 3,8 15,2 0,3 19,4 1,1 4,6 0,7 6,4
1. kv. 2011 2,1 2,9 0,7 5,7 1,2 2,7 0,8 4,7 5,9 13,0 0,3 19,3 2,0 3,5 0,7 6,3

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i bindingsperioden og kan ofte regnes som en forsikring mot renteøkninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til forventninger om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra til økning i andelen utlån med rentebinding. Ønsker en låntager å gå ut av en rentebindingsavtale, må vedkommende normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan låntager få utbetalt en underkurs om han/hun kan gå ut av fastrenteavtalen.

Rentebindingstid

I den norske rentebindingsstatistikken benyttes gjenstående rentebindingstid. Med dette menes tid fra finansforetakenes innrapporteringstidspunkt og fram til neste renteregulering for hver enkelt avtale. Lån hvor finansavtalelovens § 50 i prinsippet gir de facto seks ukers rentebindingstid, er definert som lån med flytende rente.

Øvrig informasjon

Rentebindingsstatistikken omfatter alle utlån fra norske banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter i norsk og utenlandsk valuta.