54293_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
54293
Svak økning i andelen fastrentelån
statistikk
2011-11-23T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofur, Rentebinding i banker og andre finansforetak, utlån, fastrentelån, rentebindingstidFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak, 3. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak økning i andelen fastrentelån

Fastrenteandelen av utlån fra bankene og de statlige låneinstituttene til lønnstakere økte fra utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal i år. I kredittforetakene var andelen stabil.

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til lønnstakere. 1. kvartal 2009-3. kvartal 2011

Banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Rentebindingsandel på utlån til lønnstakere. 1. kvartal 2009-3. kvartal 2011

Andelen fastrentelån av totale utlån fra finansforetakene til lønnstakere økte fra 6 til 6,2 prosent ved utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal 2011. Dermed økte fastrenteandelen for lønnstakersektoren for første gang på to år. I 3. kvartal 2009 og 2010 var andelen henholdsvis 7,4 og 6,7 prosent.

Andelen fastrentelån i de statlige låneinstituttene økte fra 18,5 til 20 prosent ved utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal. Andelen var dermed på sitt høyeste nivå siden 3. kvartal i fjor. Mens fastrenteandelen av bankenes utlån til lønnstakere har holdt seg relativt stabil det siste året, på 5,7 prosent, har den tilsvarende andelen i kredittforetakene falt med 0,6 prosentpoeng, til 4,4 prosent.

Andel utlån med rentebinding til lønnstakere fra banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter, etter rentebindingstid. 1. kvartal 2009-3. kvartal 2011. Prosent av utlån i alt
Kvartal Banker Kredittforetak Statlige låneinstitutter I alt
Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum
31.03.2009    1,2    4,4    0,7    6,3    0,3    3,2    0,7      4,2    3,3      13,4    0,1      16,8    1,2      4,8    0,7    6,7
30.06.2009 1,4 4,6 0,7 6,6 0,3 3,4 0,8 4,5 3,2 17,0 0,2 20,4 1,2 5,2 0,7 7,1
30.09.2009 1,3 4,8 0,7 6,8 0,3 3,6 0,7 4,6 2,3 19,7 0,2 22,2 1,1 5,6 0,7 7,4
31.12.2009 1,3 4,8 0,7 6,8 0,3 3,6 0,7 4,6 2,9 19,4 0,2 22,5 1,1 5,6 0,7 7,3
31.03.2010 1,7 4,4 0,7 6,7 0,2 4,1 0,7 5,0 2,1 18,7 0,2 21,0 1,2 5,4 0,7 7,2
30.06.2010 1,4 4,1 0,6 6,2 0,3 4,0 0,7 4,9 2,3 16,4 0,2 18,9 1,0 5,0 0,6 6,7
30.09.2010 1,3 4,0 0,7 5,9 0,3 4,0 0,8 5,0 2,1 18,2 0,3 20,6 1,0 5,0 0,7 6,7
31.12.2010 1,3 3,8 0,7 5,7 0,3 3,9 0,8 5,0 3,8 15,2 0,3 19,4 1,1 4,6 0,7 6,4
31.03.2011 2,1 2,9 0,7 5,7 1,2 2,7 0,8 4,7 5,9 13,0 0,3 19,3 2,0 3,5 0,7 6,3
30.06.2011 2,1 2,7 0,7 5,5 1,2 2,5 0,7 4,4 7,2 11,0 0,3 18,5 2,1 3,2 0,7 6,0
30.09.2011 2,1 2,8 0,8 5,7 1,3 2,4 0,8 4,4 7,3 12,4 0,3 20,0 2,1 3,3 0,7 6,2

Brudd i statistikken

På grunn av vesentlige endringer i rapporteringen fra enkelte finansforetak er ikke fastrenteandelene for ikke-finansielle foretak fra og med 2009 direkte sammenlignbare med observasjoner fra tidligere år.

Fra 2. kvartal til 3. kvartal 2011 ble enkelte utlån fra de statlige låneinstituttene flyttet fra husholdningssektoren til ikke-finansielle foretak. Dette påvirker fastrenteandelene for disse sektorgrupperingene.

Rentebinding i Norge

Binding av renten gir større forutsigbarhet av rentekostnader i bindingsperioden, og kan være en form for forsikring mot renteøkninger. Hvis fastrentene er lave i forhold til forventninger om utviklingen til den flytende renten, kan det bidra til å øke andelen utlån med rentebinding. Ønsker en låntaker å gå ut av en rentebindingsavtale, må man normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan låntakeren få utbetalt en underkurs om han/hun kan gå ut av fastrenteavtalen. Fastrenteandelen i de statlige låneinstituttene er høyere enn i banker og kredittforetak. Dette kan blant annet skyldes forskjell i utlånsprodukter. Banker og kredittforetak kan for eksempel tilby rammelån og kortsiktige nedbetalingslån der renten ikke bindes.

Rentebindingstid

I norsk rentebindingsstatistikk benyttes gjenstående rentebindingstid. Med det menes tiden fra finansforetakenes regnskapsrapporteringstidspunkt og fram til neste renteregulering i hver enkelt avtale. Lån hvor finansavtaleloven § 50 i prinsippet gir de facto seks ukers rentebindingstid, er definert som lån med flytende rente.

Øvrig informasjon

Rentebindingsstatistikken omfatter utlån både i norsk og utenlandsk valuta.