Pengemengde

Pengeutstedende sektor består av Norges Bank, banker og kredittforetak. I basispengemengden M0 består pengeutstedende sektor av Norges Bank.

Pengenøytral sektor består av statsforvaltningen, statlige låneinstitutt mv. og utlandet. I disse sektorene påvirkes pengemengdeobjektene i liten eller ingen grad av den økonomiske politikken, og derfor holdes sektorene utenfor pengemengden.

Pengeholdende sektor består av alle sektorer som ikke inngår i pengeutstedende eller pengenøytral sektor, det vil si publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak, ideelle organisasjoner og husholdninger) samt finansielle foretak som ikke er banker eller kredittforetak.

Basispengemengden M0 defineres som summen av norske sedler og mynt i omløp og bankenes, kredittforetakenes og øvrige pengeholdende sektorers innskudd i Norges Bank.

Det smale pengemengdebegrepet M1 defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt innestående beløp på transaksjonskonti i norske kroner og utenlandsk valuta. Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd som det uavhengig av formål kan foretas betalinger og uttak direkte fra uten at det påløper andre kostnader utover vanlige transaksjonsgebyrer. Dette omfatter kortkonti og konti som løpende kan belastes via nettbank, telefon, giro og andre betalingsordninger.

M2 defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors innskudd i norske kroner og utenlandsk valuta på konti med oppsigelsesfrist opp til tre måneder eller avtalt løpetid opp til to år.

Det brede pengemengdebegrepet M3 defineres som summen av M2 og pengeholdende sektors beholdning av gjenkjøpsavtaler, unntatt oppgjørssentralers beholdninger, samt verdipapirer med løpetid inntil to år utstedt av pengeutstedende sektor.

Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i «Monetary and Financial Statistics Manual» (MFSM) og «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (se pkt. sammenheng med annen statistikk).

Pengemengdestatistikken publiseres etter to ulike grupperinger: kreditorsektor og pengemengdeobjekt. Kreditorsektor er en oppdeling av pengeholdende sektor i andre finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og husholdninger mv. Pengemengdeobjekter i statistikken er sedler og mynt, transaksjonsinnskudd, andre innskudd, obligasjoner og sertifikater samt gjenkjøpsavtaler.

Navn: Pengemengde
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig. Pengemengden publiseres om lag én måned etter referanseperiodens utløp.

Rapportering til det internasjonale pengefondet (IMF) via Special Data Dissemination Standard (SDDS) og til Bank for International Settlements (BIS).

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk Sentralbyrå.

Pengemengdestatistikken brukes som beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Statistikken ble etablert av Norges Bank i 1971 og lagt om til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000. Etter en gjennomgang av innhold og internasjonale standarder i 2014, ble pengemengdestatistikken endret til å inkludere pengemengdeaggregatet M3 med første publisering i september 2015.

Norge har sluttet seg til dataspredningsstandarden Special Data Dissemination Standard (SDDS) i det internasjonale pengefondet (IMF). Denne standarden forplikter Norge å publisere en detaljert oversikt over pengemengden.

Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med pengemengdestatistikken overført til SSB.

Pengepolitiske myndigheter, det vil si Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet. Andre brukere er finansmarkedet og forskningsinstitusjoner samt studenter.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publiseringsdato forhåndsvarsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling. 

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene «System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og «European System of National Accounts 2010» (ESA 2010), samt retningslinjer for pengemengdestatistikk i IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for beholdning av sedler og mynt, innskudd og gjenkjøpsavtaler som statistikk for Finansforetak, balanser. Sertifikater og obligasjoner hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Ikke relevant.

 Statistikken er avledet uten egne rådsdirektiv eller rådsforordninger fra EU.

Pengemengden er bygget opp av pengemengdeaggregatene M1, M2 og M3. Basispengemengden M0 har et annet omfang enn pengemengden. Se avsnittet om definisjoner for mer informasjon.

Data for pengeutstedende sektors balanser hentes fra Offentlig Rapportering for Banker og Finansieringsforetak (ORBOF-rapporteringen). Data for utstedte sertifikater og obligasjoner er basert på statistikk for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Ved beregning av valutakursomvurderinger benyttes offisielle valutakurser fra Norges Bank og informasjon om valutasammensetningen av pengeholdende sektors innskudd i banker fra BIS-undersøkelsen (rapport 13). Valutakursomvurderinger oppdateres kvartalsvis.

Statistikken har totaltelling.

I 2007 overtok Statistisk sentralbyrå ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak fra Norges Bank. Innsamling av data går via ORBOF-rapporteringen. Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Endringer av betydning informeres om i publiseringen.

Fokus i pengemengden er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Ved sesongjustering av dataseriene for pengemengden benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Det er kun beholdninger i det øverste aggregatet i pengemengden (M3) som sesongjustertes. For dette aggregatet publiseres det sesongjusterte serier fordelt etter pengeholdende sektor, husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuner og andre finansielle foretak.

Ikke relevant.

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Transaksjoner og vekstberegninger korrigeres for brudd i tidsseriene, se avsnitt om datainnsamling, editering og beregninger.

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS (International Financial Reporting Standards) medførte en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. For pengemengden innebar det at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer nå føres på underliggende finansobjekt. Omfanget av innskuddene i pengemengden er altså noe endret, og fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Omlegging av pengemengdestatistikken i 2015

Beholdningene, transaksjonene og vekstratene i pengemengden ble endret som følge av omleggingen av pengemengdestatistikken i 2015. I det nye rammeverket for pengemengdestatistikken inngår M3 som hovedaggregat i pengemengden. M1 og M2 er videreført som delmengder.

Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanserapporteringen og det oppsto et brudd i beholdningsserier der innskudd inngikk. Beholdningstall fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Som følge av ny innskuddsavgrensning ble alle transaksjonsberegninger i perioden april 2015 bruddkorrigert. Vekstserier er dermed sammenlignbare tilbake til januar 2009.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Pengemengdestatistikken avledes hovedsakelig av data fra finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i disse dataene vil også slå ut i pengemengdestatistikken, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene.

For pengemengdestatistikken er svarprosenten 100 prosent, varians og skjevhet er derfor ikke relevant.

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene.