Barnefattigdom, et innvandrerproblem

Barn og unge voksne med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Ved inngangen til 2009 utgjorde de hele 11 prosent av befolkningen under 25 år. For 30 år siden var den tilsvarende andelen 1 prosent. Hver tredje innbygger under 25 år i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Dette fremgår i rapporten, « Barn og unge med innvandrerforeldre - demografi, levekår, inntekt og arbeidsmarked ».

Flere med lavinntekt

Oppvekst i husholdninger med vedvarende lavinntekt er i økende grad et innvandrerfenomen. Nær fire av ti av alle barn i familier med kronisk lave inntekter har i dag innvandrerbakgrunn, viser tall fra 2007. Kombinasjonen av blant annet svak yrkestilknytning blant de voksne og høy forsørgelsesbyrde på grunn av store familier har ført til at mange innvandrerfamilier har hatt en dårligere inntektsutvikling enn befolkningen generelt. Mens under 3 prosent av barn og unge under 18 år uten innvandrerbakgrunn bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, var den tilsvarende andelen blant barn og unge med innvandrerforeldre over 25 prosent. I en særstilling står barn med somalisk og irakisk bakgrunn, hvorav rundt halvparten av barna bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Også andre store innvandrergrupper som pakistanere og tyrkere har en høy andel økonomisk utsatte barn.

Nær like mange i arbeid eller utdanning

Norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre er nesten like ofte i arbeid eller utdanning som jevnaldrende i den øvrige befolkning, viser tall fra 2008. Ser vi på andelen mellom 16 og 19 år som enten jobber eller utdanner seg, er det kun 4 prosentpoeng som skiller disse to gruppene - henholdsvis 90 og 94 prosent. Det tilsvarende aktivitetsnivået blant innvandrere er imidlertid noe lavere, med 76 prosent aktive. Videregående utdanning er hovedaktivitet i denne aldersgruppen uansett bakgrunn.

I aldersgruppen 20-24 år finner vi mange flere i arbeidslivet. Aktivitetsnivået er også her noe lavere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i den øvrige befolkningen, henholdsvis 84 mot 90 prosent aktive. Også i denne gruppen ligger andelen innvandrere i arbeid eller utdanning på 76 prosent.

Det er også store forskjeller i aktivitetsnivå knyttet til både kjønn og landbakgrunn. Det er for eksempel spesielt lave andeler aktive blant asiatiske og afrikanske kvinner i aldersgruppen 20-24 år.

Nesten like mange på videregående

Utdanningsstatistikken for 2008 viser at hele 97 prosent av alle elevene gikk direkte til videregående opplæring neste skoleår etter avsluttet grunnskole. Overgangsprosenten blant norskfødte med innvandrerforeldre var 96 prosent, mens den var noe lavere for innvandrere, 80 prosent.

Frafall i videregående opplæring har fått mye oppmerksomhet fra flere hold, og det er en uttalt politikk å legge til rette slik at flest mulig klarer å oppnå formell kompetanse gjennom videregående opplæring. På dette området er norskfødte med innvandrerforeldre nesten fullt på høyde med de øvrige elevene. 56 prosent av de norskfødte elevene med innvandrerforeldre som startet i grunnkurs i 2003, fullførte videregående opplæring med en studiekompetanse eller yrkeskompetanse etter normert tid, noe som en like stor andel som blant de øvrige elevene. Etter fem år hadde 66 prosent fullført, noe som er kun 2 prosentpoeng lavere enn for de øvrige elevene. Blant innvandrerne var andelene noe lavere, med 38 prosent etter tre år og 50 prosent etter fem år. Av de innvandrerne som gjennomfører videregående opplæring, er andelen som fortsetter direkte med høyere utdanning, forholdsvis høy. Det er med andre ord større polarisering i denne gruppen enn i befolkningen under ett.