Barnehager og skattelettelser gir flere fødsler

Fruktbarheten har falt hvert år siden 2009 og i fjor ble samlet fruktbarhetstall (SFT) målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået Statistisk sentralbyrå noen gang har målt.

- Bekymring for fallende fruktbarhet er ofte knyttet til en aldrende befolkning og hva dette vil bety for arbeidsstyrken. Et virkemiddel for å oppnå både stabile fødselstall og arbeidsdeltakelse blant menn og kvinner er et godt, men ikke for dyrt barnehagetilbud. Dersom barnehagedekningen allerede er god og prisen lav, kan det tenkes at bedre kvalitet eller lengre åpningstid har ytterligere positive effekter. Vi kjenner imidlertid ikke til studier som har sett på denne delen av barnehagetilbudet, sier Janna Bergsvik i SSB.

Bergsvik har sammen med Rannveig K. Hart (FHI) og Agnes Fauske (FHI) gjort en systematisk gjennomgang av forskning som evaluerer effekten av ulike politiske tiltak på fruktbarheten i Europa, USA, Canada og Australia. Totalt ble 57 studier valgt ut. Resultatene presenteres i DP-et «Effects of policy on fertility: A systematic review of (quasi)experiments» samt i rapporten «Fallende fruktbarhet i Norge» fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Studiene som er undersøkt har dekket temaene foreldrepermisjon, barnehager, helsetjenester (som for eksempel assistert befruktning og prevensjon), økonomiske overføringer til barnefamilier og ulike støtteordninger til lavinntektsfamilier.

- Kontantoverføringer av en viss størrelse, inkludert skattelettelser, ser også ut til å øke fruktbarheten. Slike overføringer kan gjøre at par føler de har råd til å få et barn til, eller gjøre det mulig for en forelder å prioritere omsorg for (flere) barn framfor lønnet arbeid, sier Janna Bergsvik.

Les også: Helse har lite å si for fallet i fruktbarheten

Å subsidiere assistert befruktning kan ha effekt

En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Statistikken over Fødte viser at  gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i 2018 var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.

En annen årsak til nedgangen i fruktbarheten er at færre kvinner føder mer enn to barn. Kvinnene som fylte 45 år i 2018 hadde i gjennomsnitt fått 1,98 barn, og 29,3 prosent fikk tre barn eller flere.

Å tilby assistert befruktning kan være et målrettet tiltak som forskerne har sett at kan ha en effekt.

- Hvis de som har behov for assistert befruktning får støttet slike behandlinger, har studier vist at det kan øke fødselsraten blant kvinner over 35 år, sier Bergsvik.

Vet ikke hvor godt foreldrepermisjon virker

Hva med foreldrepermisjonen? SSB -forskeren mener det største kunnskapshull er knyttet til hvordan et så dyrt tiltak egentlig påvirker fruktbarheten. Studien analyserte elleve internasjonale studier om foreldrepermisjoner.

- Det skyldes ikke mangelen på studier, men snarere at eksisterende reformer vanskelig lar seg evaluere skikkelig. En årsak til dette er at foreldrepermisjoner, særlig i nordiske land, som oftest har økt med kun noen få uker av gangen. Dette kan gjøre det vanskelig å måle eventuelle effekter av endringene. Eksempler fra andre land med omfattende reformer har imidlertid vist at utformingen av foreldrepermisjon har effekt på fruktbarheten. For å få bedre kunnskap om den norske ordningen kunne forsøk, der noen grupper i en prøveperiode får lenger permisjon enn andre, være en vei å gå, sier Bergsvik i SSB.

Forskningen er gjennomført som en del av prosjektet «Årsaker til lav fruktbarhet» i regi av Folkehelseinstituttet og på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. og Kunnskapsdepartementet