Norske kvinners helse har lite å si for fallet i fruktbarheten

I DP-et «Does health influence fertility» har SSB-forskerne Astri Syse og Lars Dommermuth, sammen med Rannveig K. Hart (Folkehelseinstituttet), studert norske kvinners helse og hvilken betydning den har hatt for fallet i fruktbarheten som vi har sett siden 2009. I fjor ble samlet fruktbarhetstall (SFT) målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået Statistisk sentralbyrå noen gang har målt.

Selv om en økende andel unge kvinner rapporterer om dårlig(ere) helse, har ikke dette bidratt nevneverdig til nedgangen i fruktbarheten. Som indikatorer på helseproblemer brukes legemeldt sykefravær som ikke er graviditetsrelatert og mer langvarige helserelaterte trygdeytelser (arbeidsavklaringspenger, uføre-, grunn- og hjelpestønad).

Når man sammenligner disse to gruppene med friske kvinner, viser forskningen til Syse, Dommermuth og Hart at:

• Langvarige helseproblemer reduserer sjansen for å få barn
• Kvinner som har vært sykemeldt, har en høyere sjanse for å få barn
• Endringen over tid har vært sterkest for de som ikke har vært sykemeldte/de «friskeste»

Les også: Barnehager og skattelettelser gir flere fødsler

Analysert perioden 2004-2019

Studien har benyttet registerdata om alle kvinner født i Norge som var i fruktbar alder fra 2004-2019.

Legemeldt sykefravær og langvarige helserelaterte trygdeytelser fanger opp en blanding av helseproblemer, som det søkes profesjonell hjelp for.

I perioden som er undersøkt har det vært en svak økning i andelen som mottar langvarige ytelser, selv om det er gitt insentiver for å unngå langvarige ytelser og isteden utnytte restarbeidsevne, særlig blant yngre. Samtidig har legemeldt sykefravær sunket noe.

Sykemeldte kvinner har høyere sannsynlighet til å få barn

Kvinner som mottar langvarige helseytelser har den laveste sannsynligheten for å få (flere) barn. Kvinner som i løpet av et år har vært sykemeldt minst én gang har imidlertid en høyere sannsynlighet for å få barn enn øvrige kvinner.

Det kan tenkes at det er flere ulike mekanismer bak disse sammenhenger:

For det første har kvinner som mottar langvarige helseytelser generelt dårligere helse enn andre kvinner, som muligens begrenser deres mulighet til å få barn.

I tillegg kan helsetilstanden være en så stor belastning, at færre velger å få (flere) barn.

Sykemeldte kvinner er derimot ikke blant de aller sykeste. Men det kan være at de på grunn av sykefravær opplever lavere engasjement for arbeidet og har lavere lønn, slik at det er mindre å tape på å være hjemme med barn.

Forskningen er gjennomført som en del av prosjektet «Årsaker til lav fruktbarhet» i regi av Folkehelseinstituttet og på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet , Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Folkehelseinstituttet