De fleste fornøyde med samværsordningen

Stadig flere barn lever i familier med bare mor eller bare far. I 2004 gjaldt dette 25 prosent av alle barn under 18 år. Høsten 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Reglene gir klare incentiver for samværsforeldre til å ha mye samvær med barn de ikke bor fast sammen med. I spørreundersøkelsen Samvær og bidrag 2004 oppgav 10 prosent av foreldrene at barnet bor halvparten av tiden hos hver av dem. I 82 prosent av tilfellene bor barnet fast hos mor, og i 8 prosent av tilfellene bor det fast hos far. Det er langt vanligere at barnet tilbringer halvparten av tiden hos hver av foreldrene når det er registrert bosatt hos far enn når det er bosatt hos mor.

Åtte av ti har en samværsavtale

80 prosent av foreldrene har en eller annen form for samværsavtale. 43 prosent oppgav at de hadde en skriftlig avtale og 35 prosent at de hadde en muntlig avtale. De som ikke hadde verken skriftlig eller muntlig avtale, ble spurt om det offentlige hadde fastsatt en ordning som regulerte samværet mellom barnet og samværsforelderen. 3 prosent svarte bekreftende på dette. Ser vi alle avtaletypene under ett, innebærer disse at samværsforelderen skal være sammen med barnet i gjennomsnitt 8,3 dager per måned. Skriftlige avtaler innebærer mest samvær, ordninger fastsatt av det offentlige minst samvær, mens muntlige avtaler kommer i en mellomstilling.

Skriftlige avtaler er vanligst blant dem som har vært gift med barnets andre forelder og minst vanlig blant dem som aldri har bodd sammen med den andre forelderen. Tidligere samboere er i en mellomstilling. Muntlige avtaler er derimot vanligere blant tidligere samboende enn blant tidligere gifte. Foreldre som har skilt lag for mange år siden, har sjeldnere skriftlige avtaler enn dem som nylig har skilt lag. Slike forskjeller finner vi ikke for muntlige avtaler.

 

 

 

6,9 samværsdager per måned i gjennomsnitt

De aller fleste foreldre som ikke bor fast sammen med barna, har mer eller mindre regelmessig kontakt med dem. 97 prosent av samværsforeldrene hadde vært sammen med barna siden bruddet/fødselen, 93 prosent hadde vært sammen med barna siste år, og 79 prosent hadde hatt samvær siste måned. Når vi legger opplysninger fra begge parter i foreldrerelasjonen til grunn, finner vi at samværsforeldre i gjennomsnitt hadde vært sammen med barna 6,9 dager siste måned. Dette gjennomsnittet omfatter også foreldre som ikke har noen samværsavtale og ligger derfor noe under det avtalte samværet. Samværsmødrene har hatt klart mer samvær enn samværsfedrene. En stor andel av samværsmødrene har omsorgen for barna nesten halvparten av tiden selv om barnet er registrert bosatt hos faren.

Det bildet vi får av samværsforeldres samvær med barna avhenger litt av hvem vi spør. Både i denne og i tidligere undersøkelser på feltet er det slik at samværsforeldre beskriver seg som noe mer aktive og involverte i barna enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. Eksempelvis oppgav samværsfedre at de hadde vært sammen med barna gjennomsnittlig 8,0 dager siste måned, mens enslige mødre mente far hadde vært sammen med barna 5,3 dager i gjennomsnitt.

 

 

Det er stor variasjon i hvor mye månedlig samvær det er mellom samværsforeldre og barn. De som bor i nærheten av barna har langt mer samvær enn dem som bor lenger unna, de som har små barn har mer samvær enn dem som har større barn, de som har vært gift med barnets andre forelder har mer samvær enn dem som aldri har bodd sammen med den andre forelderen, og de som har lang utdanning har mer samvær enn dem med kortere utdanning.

2,8 ferier i gjennomsnitt

87 prosent av samværsforeldrene hadde vært sammen med barna i minst én ferie foregående år. 26 prosent hadde hatt samvær i en eller to ferier, 44 prosent hadde hatt samvær i tre eller fire ferier, og 18 prosent hadde hatt samvær i minst fem ferier. I gjennomsnitt hadde samværsforeldre vært sammen med barna i 2,8 ferier foregående år. Samværsmødre hadde noe mer feriesamvær enn samværsfedre.

 

 

Det er en klar sammenheng mellom feriesamvær og månedlig samvær, slik at de som har mye månedlig samvær også har mye feriesamvær. For en del foreldre er det likevel slik at feriesamvær kompenserer for manglende månedlig samvær. Eksempelvis hadde halvparten av de samværsforeldrene som ikke hadde sett barnet siste måned, vært sammen med barnet i minst én ferieperiode foregående år.

Endring i samvær begrunnes sjelden med bidragsreglene

Foreldre som hadde levd atskilt i minst to år, ble spurt om samværsforelderen hadde mer eller mindre samvær enn for to år siden. 19 prosent oppgav at samværsforelderen hadde mer samvær enn før, 26 prosent at det var blitt mindre samvær, og 55 prosent at samværet var omtrent uendret. Endringer i samværet ble gjerne begrunnet med at barnet var blitt eldre, at barnet var opptatt med fritidsaktiviteter, at en av foreldrene hadde flyttet, eller at enten barnet eller en av foreldrene ønsket en forandring. Få pekte på de nye bidragsreglene for å begrunne endringer i samvær mellom samværsforeldre og barn.

70 prosent synes samværsordningen fungerer bra for barnet

70 prosent av foreldrene mente samværsordningen fungerte bra for barnet, 17 prosent mente den fungerte middels bra, mens 13 prosent syntes den fungerte dårlig. Det var noe flere som vurderte samværsordningen positivt i denne undersøkelsen enn i en lignende undersøkelse to år tidligere. Det var da 63 prosent som mente samværsordningen fungerte bra for barnet. Denne forskjellen må dels ses i lys av at det ble brukt ulike metoder for datainnsamling. I 2004 ble undersøkelsen i hovedsak gjennomført ved telefonintervjuer, mens man i 2002 for det meste benyttet postale spørreskjema. Generelt har folk en større tendens til å svare i tråd med hva de mener er sosialt ønskelig i intervjuundersøkelser enn i postale undersøkelser.

Enslige fedre og samværsmødre på den ene siden vurderer samværsordningen mer positivt enn enslige mødre og samværsfedre på den annen. Dette har blant annet sammenheng med at samværsmødre er mer sammen med barna enn samværsfedre.