Dette er Norges mest sentrale kommuner

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig lansert en ny indeks for sentralitet. Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet.

Sentralitet ble definert av SSB for første gang i 1975 basert på Folke- og boligtellingen fem år tidligere. Den gangen ble det delt inn i fire nivåer, som med forrige revidering ble økt til seks.

De seks befolkningssentrene som befant seg på øverste nivå var Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Tettsted og omland fikk samme sentralitet

SSBs tradisjonelle sentralitetsindeks ble bygd med utgangspunkt i tettsteder som det ble strukket regioner (omland) rundt ut fra kjøretid med bil fra tettstedet.

– En kommune 55 minutter fra et tettsted med 40.000 innbyggere fikk da samme sentralitet som kommunen der tettstedet ligger. Altså hadde Fauske samme sentralitet som Bodø. De fem milene mellom Bodø og Fauske hadde ingen betydning for Fauskes sentralitet, så lenge Fauske ligger innenfor 60 minutter fra Bodø, forklarer seniorrådgiver i SSB, Even Høydahl.

Figuren viser kommunene etter sentralitetssklasse. Kilde: SSB. Kartgrunnlag: Kartverket.

Arbeidsplasser og servicefunksjoner

Beregningen av den nye sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Landets 426 kommuner er delt inn i om lag 13 500 grunnkretser. Indeksen er satt sammen av to delindekser basert på:

• Antall arbeidsplasser de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter.
• Hvor mange ulike typer servicefunksjoner (varer og tjenester) de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter.

– Vi har vektet antallet av arbeidsplassene og servicefunksjonene. Det betyr at en arbeidsplass eller servicefunksjon som ligger nært bostedet, teller mer enn en som ligger lenger bort, understreker Høydahl.

Hva skiller ny og gammel indeks?

Den gamle sentralitetsindeksen skilte ikke mellom Oslo med omland og de fem andre «landsdelssentrene» med omland. Alle de seks byene som var definert som landsdelssenter, ble gitt høyest sentralitet. Tromsø tettsted med 34.000 innbyggere ga altså samme sentralitet som Oslo tettsted med 976.000 innbyggere.

– Også hvis vi ser på tilgjengelige arbeidsplasser, skiller Oslo seg markert fra de fem andre landsdelssentrene. Innen 90 minutter fra Oslo sentrum ligger det rundt 1,3 millioner arbeidsplasser. Om man sammenligner Oslo med 270.000 for Bergen, 240.000 for Stavanger, 220.000 for Trondheim, 160.000 for Kristiansand og 59.000 for Tromsø, er det tydelig at Oslo er i en helt egen divisjon. Samtidig er arbeidsplassene i og rundt Oslo tilgjengelige også for dem som bor i kommunene rundt Oslo. Derfor bør de andre landsdelssentrene ikke være i samme sentralitetsgruppe som Oslo med omland, sier Høydahl.

Den nye indeksen gir kommunene verdier på en skala fra 0 til 1000 (der det kun i teorien er mulig å få 0). Dette gjør det blant annet mulig å sammenligne sentraliteten til enkeltkommuner.

– Den nye indeksen er langt bedre enn den gamle av mange grunner. Med den gamle metoden var det kun antall innbyggere i det dominerende tettstedet som satte regionens sentralitet, uavhengig av hva som måtte finnes utenfor tettstedet. Den nye metoden måler i alle retninger, uavhengig av tettsteds- og kommunegrenser. Arbeidsplasser og servicefunksjoner rundt en by har også betydning for byens sentralitet, forklarer Høydahl.

Bergen ikke nummer to

På den nye sentralitetssindeksen ligger på Oslo på topp med en sentralitetsverdi på 1000. Deretter følger en rekke kommuner i hovedstadens umiddelbare nærhet: Lørenskog (971), Skedsmo (968), Bærum (967), Rælingen (937) og Asker (931). Deretter følger Drammen (931).

Vi må helt ned på 14. plass for å finne Norges nest største by, Bergen. Trondheim ligger enda to plasser bak.

– Hvorfor «taper» Bergen og Trondheim mot kommunene som ligger tett opptil Oslo?

– Kommunegrenser har ingen betydning for arbeidsmarkedet. Kommunene rundt Oslo tilhører samme regionale arbeidsmarked som Oslo og blir derfor også svært sentrale. De som bor i Bergen og Trondheim, har tilgang til langt færre arbeidsplasser enn dem som bor i kommunene rundt Oslo, påpeker Høydahl.

Og Norges minst sentrale kommune? Det er Utsira i Rogaland med en sentralitetsverdi på 295 – fulgt av Lurøy, Rødøy og Træna.