Et historisk skifte: Snart flere eldre enn barn og unge

– Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i landet, sier seniorforsker Astri Syse, som leder arbeidet med befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrå.

6,1 millioner i 2060

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ øker Norges folketall gjennom hele dette århundret, fra dagens nær 5,4 millioner til 6 millioner i 2050 og 6,3 millioner i 2100. Det er ingen selvfølge i dagens Europa.

Bakgrunnen for at befolkningsveksten i hovedalternativet blir lavere enn Norge har hatt det siste tiåret, er først og fremst at innvandringen har gått ned og forventes å fortsette på et lavere nivå enn i det siste tiåret.

På grunn av koronapandemien forventer SSB en liten nedgang i befolkningsveksten de første par årene som følge av stengte grenser og lav mobilitet.

– Vi forventer altså at koronapandemien vil redusere både fruktbarheten og innvandringen – på kort sikt – mens vi ikke forventer at dødeligheten vil påvirkes, sier seniorforsker Syse.

På lengre sikt forventes det lavere innvandring enn før fordi vi tar hensyn til at også omverdenen eldes. Selv om FN forventer en klar økning i folketallet i verden framover, kommer størstedelen av veksten i eldre aldersgrupper som generelt flytter lite på seg over landegrensene

Hver femte vil være over 70 år i 2060

Vi får altså en tydelig aldring i Norge, selv om den ikke blir like sterk som i en del andre europeiske land. Ifølge befolkningsframskrivingenes hovedalternativ forventes det at:

• Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.
• Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles.
• Vi får en kraftig økning av innvandrere i de eldre aldersgruppene. Hver fjerde innvandrer i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.

– Framtidens eldre er allerede født og bosatt i landet vårt, og vil med stor sannsynlighet også bli gamle her. Det som er mer usikkert i våre framskrivinger er hvor stort påfyllet blir av yngre fødselskull, enten gjennom barnefødsler eller innvandring, sier seniorforsker Astri Syse. 

Tobarnsnormen står fremdeles sterk

Vi har en historisk lav fruktbarhet i Norge i dag, og delvis på grunn av korona-pandemien forventer vi fortsatt lav fruktbarhet de neste 5 årene.

– Kvinner i Norge føder fortsatt barn. Tobarnsnormen står fortsatt sterkt – men færre velger å få mer enn to barn. Dermed har det endelige barnetallet bare sunket svakt, fra litt over 2 barn per kvinne til 1,96, sier Astri Syse.

Ettersom dagens kvinner er eldre enn før når de får barn, må de være raske på avtrekkeren når de først kommer i gang dersom de skal ende på opp mot to barn i framtiden.

I framskrivingene har SSB forutsatt at endelig barnetall blir på rundt 1,7 barn per kvinne i 2060. Dette er lavere enn det kvinner i snitt har fått til nå (1,96 barn), men samtidig høyere enn dagens lave fruktbarhet (1,53) skulle tilsi.

Flere innvandrere 

Det blir flere innvandrere i Norge i årene framover. I dag er rundt 790 000 av innbyggerne i Norge innvandrere, og dette tallet øker til 1,1 millioner i 2060, ifølge hovedalternativet. De aller fleste vil ha lang fartstid i Norge og majoriteten vil komme fra fjerntliggende steder, som for eksempel Afrika og Asia.

– Veksten blant innvandrere kommer ikke i de yngre aldersgruppene. Vi får derimot en kraftig økning av innvandrere i eldre aldersgrupper. Hver fjerde innvandrer i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer, ifølge hovedalternativet. I 2060 vil innvandrere ikke bare arbeide i helse-, pleie- og omsorgssektoren, men også selv være brukere av disse tjenestene, sier Syse.

 All vekst etter 2050 fra innvandring

De siste tiårene er det særlig nettoinnvandringen som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten i Norge. Fødselsoverskuddet har ligget mer stabilt på rundt 15 000 årlig.

I hovedalternativet bidrar både nettoinnvandringen og fødselsoverskuddet til befolkningsveksten framover, i omtrent like stor grad fram til 2040. Deretter synker fødselsoverskuddet, mest fordi de store etterkrigskullene da vil ha blitt så gamle at det er vanligere å dø, slik at antall døde øker.

– Innen 2050 forventer vi flere døde enn fødte. Vi får altså et fødselsunderskudd. At Norge fortsetter å vokse etter 2050 skyldes utelukkende innvandring, sier Syse.

Nedjustert befolkningsvekst

Veksten vi framskriver er hele 7 prosent lavere enn den som ble framskrevet i 2018. Reduksjonen er større for yngre enn for eldre aldersgrupper. Normalt vil dette resultere i et lavere samlet BNP, men ikke nødvendigvis en reduksjon i BNP per innbygger.

Det vil også ha konsekvenser for avkastningen av pensjonsfondet per innbygger, der vi kan forvente en økning av inntekten per innbygger. Imidlertid vil utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester sannsynligvis ikke endre seg mye eller kanskje til og med være litt høyere, siden forventet levealder vil øke mer enn tidligere anslått.

Forutsetningene avgjør 

I befolkningsframskrivingene lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover. Hovedalternativet viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring. Det innebærer at:

• Fruktbarheten fortsetter ned til rundt 1,5 barn per kvinne på kort sikt, før den stiger gradvis mot et langsiktig nivå på 1,7 barn per kvinne
• Levealderen øker med 8 år for menn og 6 år for kvinner frem mot 2060
• Nettoinnvandringen på sikt blir liggende på rundt 10 000

Vi lager også andre alternativer med andre forutsetninger. Befolkningsveksten blir langt høyere i alternativet for høy nasjonal vekst, som forutsetter høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring. I alternativet for lav nasjonal vekst, med lav fruktbarhet, lav levealder og lav innvandring, øker folketallet 15 år til, men rundt 2035 blir befolkningsveksten i Norge til en befolkningsnedgang.

At anslagene spriker mellom de ulike alternativene, illustrerer hvor stor betydning forutsetningene som legges til grunn har. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til forutsetningene om innvandring, men også når det gjelder fruktbarhet, levealder og utvandring kan utviklingen bli ganske annerledes enn vi har antatt. Normalt øker usikkerheten i befolkningsframskrivingene jo lenger fram i tid vi ser. Fordi årets framskriving er laget midt under en pandemi, er også tallene på kort sikt usikre.

 Nytt i år og mer info i egen rapport

En tabell for kohortlevealder, som tar hensyn til at dødeligheten minsker framover, er lagt ut i statistikkbanken. Dermed får vi et mer realistisk anslag for hvor lenge vi faktisk kommer til å leve. I 2040 vil kohortlevealderen være rundt 8-9 år høyere enn periodelevealderen (slik vi vanligvis måler levealder). Økningen i periode- og kohortlevealderen er nokså parallell, og viser at de fleste av oss vil være en god del år eldre når vi dør i 2060, sammenliknet med i dag. Dette kan antas å få konsekvenser for ressursbruk, helsetilbud og behov for helse-, pleie- og omsorgstjenester.

Nytt i år er at vi også publiserer en sannsynlighetsprognose. Ved at vi presenterer estimater både fra en sannsynlighetsprognose og en deterministisk framskriving ønsker vi å bidra til en mer inngående forståelse av den iboende usikkerheten knyttet til framskrevne tall. Samtidig er det en stor grad av samsvar mellom resultatene fra sannsynlighetsprognosen og de ordinære framskrivingene, og begge understøtter budskapet om aldring. Resultatene er tilgjengelig i statistikkbanken.

Detaljerte resultater fra framskrivingen for hele landet fram til 2100 finnes i Statistikkbanken. Der er også tall fra tidligere framskrivinger gjort tilgjengelig.

Resultatene fra befolkningsframskrivingene, samt metodene og forutsetningene som er brukt, er grundigere omtalt i en egen rapport.