Færre familieinnvandringer i 2019

Det var om lag 12 500 familieinnvandringer til Norge i 2019, i overkant av 400 mindre enn året før. Dette utgjorde en tredjedel av alle innvandringene til Norge i 2019. De som kom på bakgrunn av flukt, utdanning og arbeid utgjorde henholdsvis 12, 11 og 43 prosent. I løpet av de siste årene har det kommet færre familieinnvandrere. Dette skyldes først og fremst at det ikke er like mange som innvandrer for å gjenforenes med noen som bor i Norge som før. Årsaken til dette er at det generelt sett har vært lavere innvandring til Norge de siste årene og dermed færre nye innvandrere å gjenforenes med.

Tallene for familieetablering har derimot holdt seg relativt stabile siden årtusenskiftet (se figur 1). I 2019 kom i overkant av 3 500 for å etablere familie med noen som bor i Norge. Det kommer litt flere for å etablere seg med en innvandrer enn en person i den øvrige befolkningen, det vil si til noen som hverken er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Det er relativt få som innvandrer for å etablere familie med norskfødte med innvandrerforeldre. Det er stadig færre som kommer for å etablere familie med personer som er under 24 år.

Nedgang i antall familiegjenforeninger

Antallet familiegjenforeninger har gått ned de siste par årene. I 2019 kom det 8 900 personer til Norge for å gjenforenes med familie som allerede bodde landet. Dette var om lag 400 færre enn året før og hele 3 200 færre enn i 2017. Fallet i antallet familiegjenforeninger henger i hovedsak sammen med at det har kommet færre flyktninger og arbeidsinnvandrere til landet i løpet av de foregående årene. Antallet gjenforeninger har en tendens til å følge denne innvandringen, med en viss forsinkelse, nettopp fordi dette som oftest omfatter ektefeller og barn som innvandrer for å gjenforenes med flyktninger eller arbeidsinnvandrere. I tillegg har det kommet diverse innstramminger knyttet til forsørgerkrav for referansepersonen til familieinnvandrere. Det er i dag et krav om at familiemedlemmet i Norge kan dokumentere tilstrekkelig inntekt for å forsørge familieinnvandreren og, for noen typer familiemedlemmer, om at familiemedlemmet i Norge kan sikre bolig. Kravene har blitt gradvis skjerpet (Eggebø & Brekke, 2018, ss. 9-11).

Færre familieinnvandringer fra Syria

At familieinnvandringen har en tendens til å følge innvandringen på grunn av flukt ser man blant annet på familieinnvandringen fra Syria. I de fleste årene før 2015 lå antallet familieinnvandringer av personer med syrisk statsborgerskap på under 100 personer i året. Fra og med 2015 økte familieinnvandringer av syriske statsborgere betraktelig i kjølvannet av at det kom mange flyktninger fra Syria. 2017 var et toppår, med 2 200 innvandringer på grunn av familie. Nesten alle (99 prosent) av disse innvandringene var gjenforeninger. I de siste to årene har imidlertid antallet familieinnvandrere fra Syria minsket i takt med at det har kommet færre fra Syria på grunn av flukt. I 2019 kom det kun noe over 200 personer med syrisk statsborgerskap til Norge som familieinnvandrere. I de foregående årene sank antallet syrere som kom på grunn av flukt fra 9 500 (2016) til 2 700 (2018). I 2019 kom det enda færre syriske flyktninger, kun i underkant av 1 200.

Vi ser en lignende variasjon i familieinnvandringen blant de med statsborgerskap fra andre land hvor det har kommet mange på grunn av flukt, slik som Somalia. Somaliske familieinnvandrere har i likhet med syriske familieinnvandrere primært kommet for å gjenforenes med familie. Ni av ti av familieinnvandrere med somalisk statsborgerskap som har kommet til Norge etter 1990 har kommet gjennom familiegjenforening. De aller fleste av disse kom til en flyktning. Antallet somaliske familieinnvandrere har variert en del siden 1990-tallet, men har økt i løpet av eller rett etter årene det har vært særlig stor tilstrømning av somaliske flyktninger til Norge. Slik tilstrømning var det særlig på slutten av 1990-tallet, begynnelsen av 2000-tallet og igjen på begynnelsen av 2010-tallet (se figur 2). De siste årene har antallet familieinnvandrere fra Somalia sunket betraktelig i takt med at det har kommet færre flyktninger derfra. I underkant av 200 personer med somalisk statsborgerskap kom til Norge i 2019 på grunn av familie. I årene før sank antallet somaliere som kom til Norge på grunn av flukt fra i underkant av 2 300 i 2012 til om lag 20 i 2018 og 2019.

Mindre familieinnvandring fra Polen, men mer fra India

I løpet av de siste årene har det også kommet færre arbeidsinnvandrere til Norge. I 2011 kom det 26 700 personer til Norge på grunn av arbeid. I kontrast kom det 16 100 arbeidsinnvandrere til landet i 2019. Dette har i sin tur gjort at det har vært mindre familieinnvandring fra land som Polen og Litauen. Fram til 2004 var flertallet av familieinnvandrerne fra Polen kvinner som kom gjennom familieetablering til menn uten innvandrerbakgrunn, ikke ulikt mønsteret vi ser blant thailandske, filippinske, brasilianske og russiske familieinnvandrere nå (se under). Fra og med midten av 2000-tallet endret familieinnvandringen fra Polen karakter til å først og fremst å bestå av personer (fortsatt flest kvinner) som kom for å gjenforenes med innvandrere. Dette skjedde parallelt med EU/EØS-utvidelsen østover i 2004/2007, som la til rette for økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa. Arbeidsinnvandringen fra Polen har stagnert og blitt mindre siden toppårene rundt 2010, samtidig som at arbeidsledigheten i landet har gått ned (Eurostat, 2020). Resultatet har vært markant mindre familieinnvandring fra Polen.

Innvandringen fra India utgjør et unntak fra denne tendensen med stagnerende arbeidsinnvandring. Det har i løpet av de siste årene vært en betydelig og stabil innvandring av indiske statsborgere som kommer på grunn av arbeid. Av personene som innvandret i 2019 var indere den tredje største gruppen blant ikke-nordiske statsborgere som kom til landet som arbeidsinnvandrere (Kirkeberg, 2020). Med arbeidsinnvandrerne har det også kommet familiemedlemmer. Indere utgjorde i fjor den største enkeltgruppen innvandrere som kom til Norge på grunn av familie. I underkant av 1 000 personer med indisk statsborgerskap fikk opphold i landet på dette grunnlaget. De aller fleste av familieinnvandrerne (84 prosent) innvandret for å gjenforenes med familie og var kvinner (sju av ti). Et stort flertall av arbeidsinnvandrerne var menn (i underkant av ni av ti). Av de indiske statsborgerne som kom til Norge gjennom familiegjenforening var det en ganske lik andel (om lag 50 prosent) av personer som var 18 år og eldre og personer som var 17 år og yngre. Dette tyder på at familiegjenforeningen i stor grad besto av både ektefeller og barn.

Færre etableringer til flyktninger

Antallet familieetableringer har ligget på mellom 3 500 og 5 000 hvert år siden begynnelsen på 2000-tallet. De siste årene har flere kommet for å etablere familie med en person som er innvandrer enn med en person uten innvandrerbakgrunn. Ser man på tallene for hele perioden fra 1990 er det derimot flest personer som har kommet for å etablere familie med en person i den øvrige befolkningen. I alt har det vært 108 000 familieetableringer i perioden 1990-2019, i overkant av 46 000 til innvandrere og 57 000 til personer i øvrig befolkning. For å etablere familie med en norskfødte med innvandrerforeldre er det i løpet av disse 30 årene kommet i overkant av 4000.

I den øvrige befolkningen er det flest familieetableringer med personer fra Thailand, Filippinene, Russland, USA og Brasil. Fra de tre første landene og fra Brasil er i all hovedsak kvinner som kommer til Norge for å stifte familie med menn uten innvandrerbakgrunn, mens det for USA er en jevnere fordeling av kvinner og menn som kommer for å etablere familie. På begynnelsen av 2000-tallet var det en økning i antallet etableringer med noen i den øvrige befolkningen. Da lå antallet etableringer på mellom 2000 og 3 000 i året, men fra 2010 har antallet gått noe ned og flatet ut. I toppåret 2004 var det i underkant av 3000 som innvandret for å etablere familie med noen i den øvrige befolkningen. I 2019 var det i underkant av 1600.

Det har vært en nedgang de siste årene i antallet personer som har kommet til Norge for å etablere seg med noen med flyktningbakgrunn. På begynnelsen av 2000-tallet lå dette antallet på 700-1 000 personer i året, men har de siste årene ligget på mellom 400 og 600 personer.

Fra 1990 til 2019 har det som nevnt innvandret i overkant av 4 000 personer til Norge for å etablere familie med en person som er norskfødt med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer i underkant av fire prosent av alle etableringer i perioden 1990-2019. Antallet har siden begynnelsen av 2000-tallet vært stabilt på rundt 200 personer, til tross for at antallet ugifte norskfødte med innvandrerforeldre over 18 år er nesten seksdoblet i perioden (Se figur 3).

Det er viktig å huske på at det å være ugift ikke nødvendigvis betyr at man ikke er i et parforhold. En del av personene som er oppgitt som ugifte i figur 3 kan være i et samboerskap. I 2016 var 15 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre over 18 år som har flyttet hjemmefra i et samboerskap. Andelen som bodde i samboerskap varierte med landbakgrunn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre som har pakistansk landbakgrunn var fem prosent i samboerskap, mens den for de fra Vietnam var 22 prosent (Andersen, 2017).

Høy andel etableringer med personer fra Pakistan

Familieinnvandringen fra Pakistan skjer i dag i stor grad gjennom familieetablering og ikke gjenforening. Tidligere besto innvandringen fra Pakistan i stor grad av familiegjenforening til arbeidsinnvandrere som kom før innvandringsstoppen i 1975 (Lie, 2004). Siden 1990 er det 11 500 personer som har familieinnvandret fra Pakistan til Norge. I overkant av 7 800 av disse er ektefelleinnvandring som består av både familieetablering og gjenforening med ektefelle. Familieetablering står for i overkant av 6 900 av disse, mens gjenforening med ektefelle utgjør resten. Totalt har familieinnvandringen fra Pakistan ligget på mellom 300-500 personer i året hvis vi ser på perioden 1990-2019.

Stadig færre etableringer til personer under 24 år

Utviklingen med færre familieetableringer til personer i Norge under 24 år har fortsatt også i 2019. Denne utviklingen begynte etter 2002. Dette året innvandret over 600 personer for å etablere seg med en person under 24 år i Norge. I 2017 var det 137 familieetableringer med personer under 24. I 2018 og 2019 var tallet henholdsvis 73 og 59. Siden 1990 er det 9600 som har innvandret for å etablere familie med en person under 24 år i Norge.

Grunner til denne nedgangen kan blant annet være krav om arbeid og tilstrekkelig inntekt fra 2003 eller fire års utdannelse fra 2010 for å få familie til Norge, og nedgangen henger også sammen med en generell økning i ekteskapsalder. Fra 1. januar 2017 trådte dessuten en ny lov i kraft. Den setter krav om at begge må ha fylt 24 år for at partneren skal få opphold i Norge for å etablere familie her.

Over halvparten av familieetableringene til personer under 24 år har vært med en innvandrer i Norge hvis vi ser på perioden 1990-2019. I likhet med de andre gruppene har også denne gruppen hatt en nedgang. Ved midten av 2000-tallet lå etableringer til innvandrere på om lag 300 i året, mens det i 2019 var 31. Det er litt flere menn enn kvinner som har innvandret til Norge for å etablere familie med noen som er innvandrer og som er under 24 år.

Hvis man ser på alle familieetableringer til de under 24 år i perioden 1990-2019 er ca. seks av ti menn som innvandrer, mens fire av ti er kvinner som innvandrer til Norge for å etablere familie.

Det blir stadig flere norskfødte med innvandrerforeldre som er i alderen 18-23 år. Antall personer som har innvandret for å etablere med familie med noen i denne gruppen har også gått ned. I 2019 var det kun 9 som innvandret til Norge for å etablere familie med en person som er norskfødt med innvandrerforeldre under 24 år. I 2018 var tallet 19. Til sammenligning var det 119 som kom i toppåret 2003, og totalt er det 1 658 hvis man ser på perioden fra 1990 frem til 2019.

Tabell 1. Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår. 1990-2019

Til tabellen

Tabell 2. Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 3. Familieinnvandringer til innvandrere, etter referansepersonens innvandringsgrunn og familieinnvandrerens kjønn. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 4. Familieetableringer til menn/kvinner uten innvandrerbakgrunn, største grupper. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 5. Familieetableringer til menn/kvinner uten innvandrerbakgrunn, største grupper. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 6. Pakistansk landbakgrunn: Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 7. Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. Kvinner som innvandrer. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 8. Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. Menn som innvandrer. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 9. Familieetablering, etter familieinnvandrerens innvandringsår, referansepersonen innvandringsbakgrunn. Referansepersonen er 18-23 år. 1990-2019. Absolutte tall

Til tabellen