Flere flyktninger blir gjenforent med familie

Det var 12 000 familiegjenforeninger i 2017 – 35 prosent av dem var med flyktninger, viser tabell 2.

I perioden 1999 til 2014 var antall familiegjenforeninger med flyktninger stabilt, med unntak av avviksåret 2002, slik tabell 2 viser. Fra 2015 til 2017 har gjenforeningen med flyktninger vokst. Veksten fra 2016 til 2017 har bidratt til at antall familiegjenforeninger totalt sett (også med andre enn flyktninger) er omtrent på samme nivå som foregående år og det laveste siden 2011.

Det er ikke uventet at familiegjenforeningen med flyktninger øker, siden det på slutten av 2015 og i 2016 kom mange flere flyktninger enn tidligere. I løpet av 2016 ble det registrert om lag 15 200 nye flyktninger i Norge. Mange av disse har søkt om familiegjenforening i løpet av sitt første år i Norge.

Figur 1 viser at familieinnvandring har utgjort den største andelen av innvandringen de siste to årene, slik det pleide å være før 2006. Det var henholdsvis 17 000 og 16 000 familieinnvandrere i 2016 og 2017. Arbeidsinnvandringen er den nest største innvandringsgrunnen med 13 800 i 2017, men dette er bare halvparten av toppåret 2011 da 26 700 kom som arbeidsinnvandrere.

Familiegjenforeninger vanligst

Familiegjenforening utgjør den største andelen av familieinnvandringen. I 2017 var det om lag 12 000 familiegjenforeninger, det samme nivået som året før, mens familieetableringer utgjorde 4 100.

Den årlige familiegjenforeningen påvirkes blant annet av antallet familieetableringer, arbeidsinnvandrere og flyktninger som kom de foregående årene. Siden slutten av 1990-tallet og frem til 2008 var det en økning i det årlige antallet som kom for å gjenforenes med familie. Etter 2008 har antallet familiegjenforeninger variert noe fra år til år, men har vært stabilt høyere enn i årene før.

Blant alle de 300 000 som kom til Norge gjennom familieinnvandring i perioden 1990–2017, kom 2 av 3 for å gjenforenes med nær familie som allerede var bosatt i Norge – altså familiegjenforening. De resterende kom for å stifte ny familie med én i Norge – altså familieetablering. 

Flest familieinnvandrere fra Syria

I 2017 kom det 2 200 familieinnvandrere fra Syria, og det er flere enn antallet som kom fra store innvandringsland som Polen og Thailand. Disse er det andre og tredje største landet med henholdsvis 1 107 og 948 familieinnvandrere i fjor.

De fleste syriske familieinnvandrerne har kommet i løpet av de siste par årene. Av de totalt 5 200 som har innvandret til Norge på grunn av familie siden 1990, har 3 700 av dem kommet i løpet av 2016 og 2017. De aller fleste, 99 prosent, kom for å gjenforenes med familie. Økningen de siste par årene har sammenheng med det høye antallet flyktninger fra Syria som har fått opphold i Norge.

Fortsatt flest fra Polen, Thailand og Somalia

Sammenlagt har det i hele perioden 1990–2017 kommet flest familieinnvandrere fra Polen, Thailand og Somalia. Familieinnvandringen i 2017 rokker ikke ved dette bildet. Figur 2 viser at disse tre landene skiller seg fra hverandre med tanke på om de har kommet for å gjenforenes med eller etablere familie.

De aller fleste fra Polen har kommet for å gjenforenes med nær familie som har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere etter 2004. Familieinnvandringen fra Polen har derfor fulgt arbeidsinnvandringen med et etterslep. Arbeidsinnvandringen hadde en topp i 2007, mens familieinnvandringen hadde en topp i 2008 (Dzamarija, Sandnes 2016). Dette året var det 3 600 familiegjenforeninger med polske innvandrere og vel 100 familieetableringer. I 2017 var det under 1 000 gjenforeninger og om lag det samme antallet etableringer som i 2008.

Før 2004 kom det flest polske familieetablerere for å stifte ny familie i Norge, og de fleste etablerte seg med menn uten innvandrerbakgrunn.

Familieinnvandringen fra Thailand har vært og er dominert av kvinner som har stiftet ny familie med menn uten innvandrerbakgrunn i Norge. Mange har også barn fra Thailand som har kommet til Norge som familiegjenforente med moren. Fra 1994 til 2005 var thailenderne den største gruppen familieinnvandrere.

Familieinnvandringen fra Somalia har sunket mye de siste årene og var på mindre enn 400 i 2017. Fra Somalia har de fleste kommet for å gjenforenes med nær familie som har flyktet fra krig og uroligheter i hjemlandet. Det har kommet flyktninger fra Somalia fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag, og familiegjenforeningen følger flyktninginnvandringen fra landet. Det er også noen som kommer fra Somalia for å etablere ny familie. Disse stifter oftest familie med flyktninger, men dette antallet har sunket betraktelig de siste årene. I 2017 var det bare 24 personer som kom for å etablere familie med en fra Somalia.

Ellers kan man merke seg at for familieinnvandrere fra Pakistan er det mer vanlig å komme gjennom familieetablering enn gjennom gjenforening. Familiegjenforening skjer innen familier som allerede eksisterte i opprinnelseslandet. Det typiske er at mannen reiser i forveien som flyktning eller arbeidsinnvandrer, men fra Pakistan kommer det svært få slike innvandrere etter at det ble tilnærmet stopp i arbeidsinnvandringen i 1975 og antall flyktninger har vært begrenset. Det mest vanlige for familieinnvandrere fra Pakistan er å komme til Norge for å inngå ekteskap med landsmenn som allerede bor i Norge.

Halvparten etablerer seg med en innvandrer

Antall familieetableringer økte mye utover 1990-tallet. I 1990 var det 1 600 familieetableringer, men etter 2002 har antallet stort sett holdt seg mellom 4 og 5 000 i året, slik figur 3 viser. I hele perioden mellom 1990 og 2017 sett under ett har det kommet flest for å stifte familie med personer uten innvandrerbakgrunn. Fra og med 2009 har det vært litt flere etableringer med innvandrere enn med personer uten innvandrerbakgrunn. Det har vært få familieetableringer med norskfødte med innvandrerforeldre, bare 3 800 i hele perioden fra 1990.

Færre etableringer med unge i 2017

Én av ti familieetableringer etter 1990 har vært med en person i Norge som er under 24 år. Det var flest familieetableringer med unge i 2002 da over 600 etablerte seg med unge i Norge.

Etter dette har det vært en nedgang, og siden 2013 har det vært under 200 etableringer i året, som vist i figur 4. Vi har sett en nedgang for alle gruppene. Grunner til denne nedgangen kan blant annet være krav om arbeid og tilstrekkelig inntekt fra 2003 eller fire års utdannelse fra 2010 for å få familie til Norge, og nedgangen henger også sammen med en generell økning i ekteskapsalder.

Fra 1. januar 2017 trådte enda en ny lov i kraft. Den setter krav om at begge må ha fylt 24 år for at partneren skal få opphold i Norge for å etablere familie her. I 2017 var det enda færre familieetableringer med personer som er under 24 år, – 139 i 2017 og 177 året før.

For norskfødte med innvandrerforeldre gikk antallet familieetableringer også ned, noe det har gjort siden 2003. Det er de siste årene blitt stadig flere barn av innvandrere som er kommet i alderen 18–23 år. Andelen familieetableringer med norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18–23 år i forhold til antall ugifte i gruppen har gått ned fra om lag 4 prosent i 1998 til 0,2 prosent i 2017. Familieinnvandring til unge norskfødte med innvandrerforeldre forekommer nesten ikke lenger. En grundigere gjennomgang av familieetableringer med personer under 24 år, se Dzamarija og Sandnes (2016, kapittel 2.16) og Sandnes og Østby (2015, kapittel 4).

Nedgang i innvandring til ektefelle

Familieetablering og gjenforening med ektefelle betegnes som ektefelleinnvandring. I 2017 var det 6 500 ektefelleinnvandringer, en nedgang på 9 prosent fra året før. Dette til tross for at det var noen flere familiegjenforeninger med ektefelle, fra om lag 2 300 til 2 400.

Det var nedgangen i antall familieetableringer som var årsaken til at det totale antallet ektefelleinnvandringer gikk ned. I 2017 var det 4 100 som fikk etablering med ektefelle mot 4 800 året før.

I perioden 1990–2017 var det totalt 143 000 ektefelleinnvandringer hvorav 100 800 var familieetableringer og 42 100 var gjenforeninger. De største landene med ektefelleinnvandringer er Thailand, Polen, Filippinene og Pakistan. Disse fire landene står for om lag en fjerdedel av alle ektefelleinnvandringene i perioden.

Ektefelleinnvandringen er ulik for forskjellige land. Ektefelleinnvandrere fra Thailand er for det meste kvinner som innvandrer til menn uten innvandrerbakgrunn. Ektefelleinnvandrerne fra Somalia innvandrer nesten uten unntak til innvandrere fra sitt eget land.

De fleste familieinnvandrere blir i Norge

Familieetablerere, som har kommet til Norge for å stifte familie, forblir i større grad bosatt i Norge enn familiegjenforente. Blant dem som innvandret mellom 1990 og 2004, var i alt 81 prosent bosatt ved utgangen av 2017 mot 62 prosent av de familiegjenforente. Andelene varierer mellom bosettingsårene, som vist i figur 6.

Jo kortere det er siden innvandringen, jo større er andelen som fortsatt bor i Norge. Dette gjelder uansett innvandringsgrunn. Blant dem som innvandret mellom 2005 og 2010 var 86 prosent av de familieetablerte og 74 prosent av de familiegjenforente bosatt ved utgangen av 2017. Det samme gjaldt for 93 prosent av familieetablererne og 83 prosent av familiegjenforente som innvandret etter 2011. De som etablerer seg med norskfødte med innvandrerforeldre eller personer uten innvandrerbakgrunn, flytter sjeldnere ut enn de som etablerer seg med innvandrere.

Tabeller

Tabell 1. Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår. 1990-2017

Til tabellen

Tabell 2.  Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. 1990-2017. Absolutte tall.

Til tabellen

Tabell 3. Familieinnvandringer til innvandrere, etter referansepersonens innvandringsgrunn og familieinnvandrerens kjønn. 1990-2017. Absolutte tall.

Til tabellen

Tabell 4. Polsk landbakgrunn: Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. 1990-2017. Absolutte tall.

Til tabellen

Tabell 5. Familieetableringer til menn/kvinner uten innvandrerbakgrunn, største grupper. 1990-2017. Absloutte tall

Til tabellen

Tabell 6. Pakistansk landbakgrunn: Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. 1990-2017. Absolutte tall.

Til tabellen

Tabell 7. Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. Kvinner. 1990-2017. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 8. Familieinnvandring etter type og referansepersonens innvandringsbakgrunn. Menn. 1990-2017. Absolutte tall

Til tabellen

Tabell 9.  Familieetablering, etter familieinnvandrerens innvandringsår, referansepersonens innvandringsbakgrunn. Referansepersonen er 18-23 år. 1990-2017. Absolutte tall

Til tabellen

 

 Se flere artikler om Familieinnvandring og ekteskapsmønster