Arbeidsinnvandringen øker igjen

Innvandringen av ikke-nordiske statsborgere til Norge i 2018 var den laveste siden 2006, viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn.

Hos de 36 900 personene med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret i fjor, var arbeid den viktigste innvandringsgrunnen med 15 000 personer, fulgt av 12 700 som innvandret av familiære årsaker og 4 700 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. 4 200 personer fikk opphold på grunn av utdanning.

Økt arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandringen økte igjen i 2018 etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Sammenlignet med 2017 økte antallet ikke-nordiske arbeidsinnvandrere med 900 personer i fjor.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere – omtrent samme antall som året før. Drøyt 2 000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere – også dette omtrent samme antall som året før. Den tredje største gruppen som innvandret på grunn av arbeid, var indere med drøyt 800 personer.

Færre kommer på grunn av familie

Antall familieinnvandrede gikk ned fra 16 200 personer i 2017 til 12 700 personer i fjor. Blant de som kom hit til landet av familiære årsaker, ble 9 200 familiegjenforent mens 3 500 kom til Norge på grunn av familieetablering. Blant de som fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 46 prosent som giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn.

Antall familietilknyttede til flyktninger har gått ned og utgjorde 20 prosent av alle familieinnvandringene i fjor. 2 500 personer fikk opphold på grunn av familietilknytning til en flyktning. Tilsvarende tall i 2017 var 4 800 personer.

Flest flyktninger fra Syria

Antall personer som kommer hit til landet på grunn av flukt, har variert mye de siste årene. Det er først når en asylsøker får innvilget sin søknad og blir registrert bosatt i en kommune at vedkommende omfattes av statistikken.

I 2016 ble det bosatt hele 15 200 flyktninger, noe som hovedsakelig skyldtes den store flyktningestrømmen til Europa høsten før, hvor svært mange kom fra Syria. I 2017 ble antallet nye bosatte flyktninger nesten halvert til 7 800 – mye på grunn av strengere grensekontroller i Schengen og EU-Tyrkia-avtalen – og den fortsatte videre ned til 4 700 i fjor. I likhet med de to foregående årene var syrere den største flyktninggruppen i 2018. 2 700 syriske flyktninger ble bosatt, mot 4 600 i 2017 og 9 500 i 2016. Syrere er nå blitt den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn her i landet.

Innvandrere fra Kongo var den nest største flyktninggruppen med i underkant av 700 personer fulgt av Eritrea med 500 personer og Afghanistan med 200 personer.

Utflytting varierer med innvandringsgrunn

Andelen som flytter ut av Norge igjen, varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kom til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Blant alle som kom til landet på grunn av utdanning i årene 1990–2018, er 38 prosent fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2018. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 86 prosent.

Mange arbeidsinnvandrere flytter ut etter noen år i Norge. Blant de 292 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2018 hadde hver tredje person flyttet fra Norge ved utgangen av 2018.