Flyktninger som får familien til Norge

De fleste flyktningene får ingen på familieinnvandring til Norge, kun 17 prosent var registrert som referanseperson. I absolutte tall er det snakk om 23 500 flyktninger som får 45 100 familieinnvandrere til seg. Det betyr at noen flyktninger har blitt gjenforent med flere familiemedlemmer. Det viser SSB-rapporten «Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015». 

– Dette gir 0,32 familiemedlemmer per flyktning. Etterhvert som tiden går, vil antall familieinnvandrere i Norge øke når referansepersonen, i dette tilfelle en flyktning, har oppfylt en del krav for å få familien til landet, sier seniorrådgiver Minja Tea Dzamarija i Statistisk sentralbyrå som har skrevet rapporten «Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015» sammen med Toril Sandnes. 

Tidsaspektet viktig

Det er særlig tre ting som spiller inn på omfanget av familieinnvandringen til Norge.

• Tidsaspektet, det vil si tiden det tar fra flyktningene blir bosatt til de får familieinnvandring.
• Hvilket land de kommer fra. Her viser analysen at det er stor variasjon mellom landene. To land skiller seg ut med mye familieinnvandring, Irak og Somalia.
• Videre viser rapporten at familieinnvandring til flyktninger som skjer indirekte gjennom flere ledd, har noe å si for omfanget. 

Ifølge rapporten kan det ta lang tid, opptil flere år, å oppfylle kravene som myndighetene stiller til flyktninger som ønsker å få familien til landet.

– Når vi innsnevrer tallet for familieinnvandrere i perioden 1990–2015 til flyktninger som har kommet i perioden 1990–2010, øker forholdstallet til 0,37 familiemedlemmer per flyktning. Flyktninger som har kommet til Norge etter 2010 utgjør en forholdsmessig stor andel av antall flyktninger totalt, men få har rukket å få familieinnvandring, sier Minja Tea Dzamarija. 

Les mer om flyktninger i Norge i Samfunnsspeilets temautgave.

Flest fra Irak og Somalia

Landbakgrunn har mye å si for hvor mye mange familieinnvandrere flyktninger får til seg. Av dem som kom av fluktårsaker i perioden 1990–2015 var det flest fra Somalia, Irak, Bosnia-Hercegovina, Eritrea og Kosovo, heter det i rapporten.

- Mens vi har sett en svært liten familieinnvandring fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo i etterkant av de første flyktningene, har familieinnvandringen til somaliere og irakere vært langt større, sier Minja Tea Dzamarija. 

Somaliere har til nå fått flest familieinnvandrere til seg med 0, 68 per flyktning.

- Hvis vi i tillegg ser bort fra de nyankomne somaliske flyktningene som kom etter 2010, øker dette forholdstallet til 0,74 familieinnvandrere per flyktning. På den andre enden av skalaen finner vi bosniere som har ført til svært lite familieinnvandring. Forholdstallet er så lavt som 0,11 familiemedlemmer per flyktning, legger Dzamarija til. 

Familieinnvandring i tre ledd

Forholdstallet 0,32 øker til 0,35 familiemedlemmer per flyktning når det tas hensyn til familieinnvandring gjennom tre ledd, dvs. gjennom innvandring som genereres av en flyktning, dog indirekte, ifølge rapporten. 

Familieinnvandring til flyktninger som genereres indirekte, gjennom andre og tredje ledd, er et begrenset fenomen og endrer ikke familieinnvandringsbildet i særlig grad. 

I perioden 1990–2015 kom det i underkant av 4 000 personer som følge av denne type familieinnvandring. 

Ser vi på landbakgrunn, er det to land som skiller seg ut, Irak og Somalia. Om lag 900 familiemedlemmer fra Irak, og 800 fra Somalia kom gjennom familieinnvandring i andre og tredje ledd. 

Få kommer til enslige mindreårige

Rapporten har også sett på familieinnvandring til enslig mindreårige flyktninger.

Kun 12 prosent av de enslige mindreårige som kom i perioden 1996–2015 har selv vært referanseperson til en eller flere familiemedlemmer. I absolutte tall er det snakk om 800 enslige mindreårige som fikk 1 125 familiemedlemmer til Norge. Dette gir 0,16 familiemedlemmer per enslig mindreårig flyktning. 

Familieetableringer

Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 36 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990–2015. Denne typen innvandring har økt mer enn annen innvandring; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2015 som i 1990. 

I perioden fikk 267 000 personer opphold i Norge på grunnlag av en familierelasjon. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. Familieinnvandringen utgjorde 36 prosent av den ikke-nordiske innvandringen i perioden.

– Seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å etablere familie, sier SSB-seniorrådgiver og hovedforfatter av rapporten Toril Sandnes.

Rapporten viser at det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land. Antallet familieetableringer har vært stabilt.

– Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner, sier Toril Sandnes. 

Mindre vanlig å gifte seg ung

Videre viser rapporten at antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt. I underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. 

I 1998 var det i alt 111 familieetableringer til norskfødte med innvandrerforeldre, i 2015 var det 151 som fikk opphold på det grunnlaget. I samme periode har antallet ugifte norskfødte over 18 år økt betydelig, fra 3 500 ved inngangen til 1998 til nær 24 000 ved inngangen til 2015.

– Det vil si at det er blitt mindre vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre å gifte seg med noen som ikke bor i Norge, og det er generelt blitt mindre vanlig å gifte seg så ung, sier Sandnes. 

Blant familiegjenforente 18 år og eldre er flertallet kvinner, stort sett ektefeller som gjenforenes med ektemenn reist i forveien.

– Menn er oftere enn kvinner «pionerer» som eventuelt får ektefelle eller familie etter, enten det dreier seg om flyktninger eller arbeidsinnvandrere, sier Toril Sandnes i SSB. 

Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert rapporten.