Samfunnsspeilet: 4/2016
Dette nummeret er viet flyktninger. Les om blant annet mottak, integrering, arbeid, utdanning og valgdeltagelse. Irakere og bosniere har vi studert spesielt, for om mulig å kunne si noe om hvordan det vil gå flyktningene som kom hit i 2015 og 2016.
Artikler
-
Fra asylsøker til flyktning – før og etter kriseåret 2015
1 million flyktninger/asylsøkere kom til Europa i 2015, og over 30 000 fant veien til Norge. Hva skiller flyktningstrømmen til Norge fra den andre europeiske land har opplevd? Hvordan har innvandringsmønstrene forandret seg etter årtusenskiftet?
-
UDI og utlendingsforvaltningen
Her er en oversikt over hvilke regler som gjelder for å få beskyttelse i Norge og hvordan saksgangen er. Les også om uike typer mottakssentra og hvilken rolle de statlige organene spiller. Hvor mange av asylsøkerne fra 2015 har fått sakene behandlet?
-
Bosniere – integreringsvinnerne?
14 000 flyktet fra Bosnia-Hercegovina til Norge under Balkan-krigen, og de fleste kom som hele familier. Flyktningene er blitt boende spredt over hele landet, og få har reist hjem. Hele 35 prosent av bosnierne i Norge har høyere utdanning.
-
Irakere i Norge – et demografisk portrett
Tross stor utvandring fra Norge er irakerne i dag nest største innvandrergruppe med flyktningbakgrunn: over 22 000. Utdanningsnivået er lavt, men nær gjennomsnittet for flyktninger. Arbeidsledigheten er høy, høyere enn utdanningsnivået skulle tilsi.
-
Hvor mange får familien til Norge?
141 300 flyktninger har funnet veien til Norge og fått opphold her i perioden 1990–2015. 23 500 av disse har fått 45 100 familiemedlemmer hit. Det betyr at flertallet av flyktningene ikke har fått familie hit til landet.
-
Med utdanning i bagasjen
Det er store forskjeller i utdanningsnivået avhengig av landbakgrunn: 44 prosent av irakiske flyktninger har grunnskole som høyeste utdanning, en andel over snittet for flyktninger generelt. For bosniere gjelder det 20 prosent.
-
Kvinner og menn – Please, mind the gap!
Halvparten av kvinnene som deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, er i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. Politikernes målsetting er 70 prosent. Hva skyldes at menn når dette målet, men at ikke kvinnene når det?
-
Arbeid – mål og arena for integrering
Yrkesdeltakelsen for flyktninger fra Afghanistan, Irak, Iran og Somalia varierer en god del, og for noen er den svært lav. Ser vi på ulike sider ved dette, slik som botid og kjønn, blir bildet noe mindre dramatisk.
-
6 av 10 menn selvforsørget etter 8 år
Inntektene til flyktningene som kom til Norge i 2000, har økt med botid, men særlig blant menn stoppet utviklingen etter hvert opp. Snaut 60 prosent av mennene var selvforsørget etter åtte år, deretter gikk andelen ned.
-
Deltar flyktningene i lokalpolitikken?
Innvandrere har lavere valgdeltakelse enn andre stemmeberettigede. Flyktninger generelt er ikke mer politisk engasjerte enn innvandrere flest. De som flyktet fra Sri-Lanka eller Somalia, er derimot mer politisk aktive enn andre med samme landbakgrunn.
-
Rekordmange mennesker på flukt
FNs Høykommissær for flyktninger meldte i år at 65 millioner mennesker er på flukt i verden, det største tallet siden andre verdenskrig. Samtidig er det en økende bekymring for kvalitet og tilgjengelighet av statistikk om flyktninger.
-
Statsløse: mange i verden, få i Norge
I Norge bor det om lag 2 400 statsløse – de fleste flyktninger. I verden er det 10 millioner statsløse. Det største problemet for statsløse med oppholdstillatelse i Norge er mangelen på pass, mens de i mange andre land har betydelig større problemer.
Oversikt over bidragsytere til Samfunnsspeilet
Gå til Forfatteroversikt
Artikler i tidsskrifter kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.
Ved bruk av stoff fra tidsskriftet, oppgi kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå.