Holdninger til innvandrere og innvandring 2009

Årets undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring utført av Statistisk sentralbyrå viser en nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som er helt eller nokså enige i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Andelen som mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, går likeledes opp med 11 prosentpoeng. Begge endringene er statistisk utsagnskraftige. På et spørsmål om arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi, svarer to av tre bekreftende. Dette spørsmålet har ikke tidligere vært stilt. Både årets og fjorårets undersøkelse ble foretatt i juli måned.

Undersøkelsen viser at sju av ti er helt eller nokså enige i at "innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv". 13 prosent er uenige, mens 15 prosent svarer "både og". Halvparten av befolkningen mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet, mens fire av ti mener at adgangen til opphold bør være "som i dag". Både i 2007 og 2008 var det et klart flertall som mente at adgangen til opphold burde være uendret. Andelen som mener det vil være ubehagelig å ha en innvandrer som hjemmehjelp, gikk i 2009 ned med 3 prosentpoeng til 7 prosent.

Nedgangen i andelen som verdsetter innvandreres innsats i norsk arbeidsliv, kan ha sammenheng med finanskrisen som slo inn i verdensøkonomien i september i fjor og økningen i arbeidsledigheten som fulgte. Fordi Norge har blitt svakere rammet av krisen enn mange andre land, har endringen i holdningen til innvandreres arbeidsinnsats vært relativt beskjeden.

Økningen i andelen som mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, kan skyldes den sterke økningen i tallet på asylsøkere til Norge og oppmerksomheten dette har fått i media. I 2007 søkte 6 500 personer asyl her i landet. I 2008 var antallet 14 400, og prognosen for 2009 er på nærmere 18 000 asylsøkere. Regjeringen har varslet og dels satt i verk nye tiltak for å redusere tilstrømningen av asylsøkere, men dette synes foreløpig ikke å ha hatt noen særlig virkning på asylsøkertallene.

Variasjonen i befolkningens holdninger følger stort sett de samme mønstrene som tidligere. Kvinner er i noen sammenhenger mer tolerante enn menn. De eldste og de lavest utdannede er mest skeptiske til innvandrere og innvandring i år som tidligere. Bosatte i de største byene og i Akershus-/Oslo-området er i gjennomsnitt noe mer tolerante enn bosatte andre steder i landet. Personer under utdanning er mer positivt innstilt til innvandrere og innvandring enn pensjonister og trygdemottakere, mens sysselsatte befinner seg i gjennomsnitt mellom disse yttergruppene. Personer med mye kontakt med innvandrere er også mer positivt innstilte enn personer med liten eller ingen kontakt.