Holdninger til innvandrere og innvandring 2011

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2011, viser at en større andel enn året før sluttet opp om påstanden ”Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”. Andelen som sa seg helt eller nokså enig i påstanden økte med 4 prosentpoeng, mens andelen som var uenige gikk ned tilsvarende. Endringen er statistisk utsagnskraftig. Det er nå 49 prosent som er uenig i denne påstanden, mens 35 prosent er enige. 14 prosent inntar et mellomstandpunkt idet de svarer ”både og”.

Økningen i andelen som mener at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, kan tenkes å ha sammenheng med den senere tids diskusjon om velferdsstatens bærekraft og muligheten for at eksisterende trygdeordninger for enkelte grupper kan gi en inntekt som svekker motivasjonen for å gå ut i lønnet arbeid som lavtlønte. Antydninger om at slike forhold kan forekomme var framme i samfunnsdebatten ved flere anledninger inneværende år og spesielt i diskusjonen som fulgte etter offentliggjøringen av Brochmann-utvalgets utredning Velferd og migrasjon (NOU 2011:7).

Ingen av de øvrige spørsmålene om holdninger til innvandrere og innvandring viste for øvrig noen endring av betydning fra i fjor. Tre av fire synes fortsatt at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og at de beriker det kulturelle livet i Norge. Ni av ti mener at innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, og sju av ti at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Vel en av tre synes innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens halvparten er uenige i dette. Befolkningen deler seg omtrent på midten når det gjelder holdningen til å ta imot flyktninger. 44 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45 prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. Bare 6 prosent synes det bør innføres lettelser.

Midt under datainnsamlingen, fant terrorhandlingene 22. juli sted. Vi undersøker om holdningene som ble kartlagt før og etter terrorhandlingene er systematisk forskjellige. Dette viser seg å være tilfelle. Etter 22. juli er holdningene som blir kartlagt mer positive til innvandrere. Tydeligst kommer det til syne i standpunktet til påstanden ”Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”. Mens 48 prosent av dem som ble intervjuet før terrorhandlingene fant sted 22 juli, var uenig i denne påstanden, økte andelen til 70 prosent etter attentatet. Disse forskjellene er statistisk signifikante.

Befolkningens holdninger varierer etter bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted osv. Kvinner er i noen sammenhenger mer ”innvandrervennlige” enn menn. De har blant annet mindre mistro til innvandrere når det gjelder bruken av sosiale velferdsordninger. Etter alder er det de eldste (67-79 år) som er de mest skeptiske, mens de to yngste aldersgruppene (16-24 år og 25-44 år) er mest positivt innstilt. Høyere utdanning går også sammen med mer positive holdninger til innvandrere og innvandring. Det største skillet i holdninger går som før mellom utdanning på videregående nivå og utdanning på universitets- og høgskolenivå. Bosatte i de mest tettbygde strøk er gjennomgående mer velvillig innstilt til innvandrere og innvandring enn bosatte andre steder i landet. Skoleelever/studenter og personer i inntektsgivende arbeid er også mer innvandrervennlige enn trygdeeller pensjonsmottakere. Det samme gjelder personer med kontakt til innvandrere sammenliknet med personer uten slik kontakt.